Skolegudstjenester og tro

Jeg kan bare takke Svein Takle for hans refleksjoner om tro og gudstjenester (8/1) selv om vi er dypt uenige om kommunens ansvar for å rekruttere skolebarn til gudstjenester i Den norske kirke til jul og påske.

●●Takle synes dette er en naturlig oppgave for den kommunale fellesskolen. Jeg synes heller det er foreldrenes ansvar å ta med barna til gudstjeneste utenom skoletida. Da oppfyller foreldrene løftet fra dåpen om å oppdra barna i «den kristne forsakelse og tro».

Når stadig flere skoler slutter med denne ordningen, bør ikke Takle klandre de foreldrene som er imot ordningen. Avgjørelsen tas av kommuneledere og rektorer som innser at fellesskolen skal favne alle. Skolen er ikke tjent med å signalisere at et bestemt livssyn er det beste og heller ikke med å splitte skolebarna i ulike grupper etter foreldrenes livssyn.

Takle mener med basis i sine personlige erfaringer som prest at jeg tar feil om at «folk flest ikke tror lenger». Min påstand er begrunnet i en rekke spørreundersøkelser. For eksempel har prosjektet Norsk Monitor hvert år siden 1985 spurt representative utvalg på 4000 voksne personer i Norge om de tror på gud. Andelen som svarer ja har gått jevnt nedover fra 52 % i 1985 til 34 % i 2017. Folk flest har altså ingen gudstro, og enda faerre kan antas å vaere kristne. Det norske folk er rett og slett ikke lenger et kristent folk, og da er det enda mindre rimelig å opprettholde saerordninger for Den norske kirke.