Politikkens år
2018 avsluttet med mye drama i global politikk. Demonstrasjoner i Frankrike og kontroversielle utspill fra President Trump i USA preget overskriftene.
Noe av denne dramatikken finner vi faktisk igjen i den lokale politikken i Kristiansand. 2019 blir et spennende politisk år for byen. De politiske slagene står på tre arenaer.
Sørlandsny hetene er en facebookside der bidragsyterne har tatt klare standpunkt i sentrale politiske saker det siste året, eksempelvis tydelig kritikk av Kunstsiloen. Innleggene på Sørlandsny hetene preges også av opposisjon mot etablerte politikere og byråkrater. Siden engasjerer mange innbyggere som kanskje ikke ellers ville ha ytret seg politisk. Det er et positivt bidrag til et levende lokaldemokrati. Samtidig er måten mange av sakene er skrevet på dypt problematisk. Mange bidrag preges av lettvint bruk av kilder og udokumenterte, og i noen tilfeller helt feil, påstander. Sentrale skikkelser i byens politiske liv omtales på forringende måter, og omtalen som gis ordfører Harald Furre (H) og leder for opposisjonen Mette Gundersen (Ap) er saerlig hard. Faedreland svennen omtales ofte som ‘annonsemagasinet FVN’ eller ‘menighetsbladet FVN’ (der menigheten angivelig er byens elite).
Denne måten å kommunisere på ligner President Trumps retorikk: Selektiv fremstilling av fakta i kombinasjon med catchy kallenavn på motstanderne (‘Little’ Marco Rubio, Elisabeth ‘Pocahontas’ Warren osv.). I noen innlegg på Sørlandsny hetene fremstilles også politiske saker i Kristiansand som å stå mellom et samlet og fornuftig ‘folk’ som kjemper mot en privilegert og fjern elite. En slik forståelse er typisk i populismen. Denne forståelsen er også feil, saerlig i Kristiansand. Kristiansandere har en hel rekke ulike politiske interesser.
Lokalpolitikere i Kristiansand, fra alle partier, er lyttende og svaert tilgjengelige for alle byens innbyggere. Lokalpolitikere er heller ikke en privilegert elite. Engasjement i et parti og representasjon i bystyret krever betydelig tid og innsats. Denne honoreres bare i liten grad av penger. Alle sentrale politikere i Kristiansand, også Furre og Gundersen, gir store deler av sin fritid til byen. Kristiansands mange ulike innbyggere bør vaere beviste på hva Sørlandsny hetene fører med seg: mindre respekt for politikere, i alle aldre og alle partier, og mer lettvint omgang med fakta. Hvor Trumpsk vil vi at byen skal vaere? Og hvordan bygger vi et mest mulig robust og kompetent lokaldemokrati? H øyre har dominert politikken i Kristiansand fra etterkrigstiden og frem til i dag. 2019 er året der en allianse uten de vanlige koalisjonspartnerne Høyre, Krf og FRP kan ta makten. Det vil gi betydelige endringer. Økonomiske ressurser vil prioriteres i større grad mot å styrke skole og skolefritidsord ingene og gjøre kulturtilbud og oppvekststiltak for ungdom mer tilgjengelig. En ny allianse vil styrke offentlige helse og omsorgstilbud og jobbe mot Høyre og Frps linje nasjonalt om mer privatisering. Måten vi bygger byen på vil også vaere forskjellig. Høyre og FRP prioriterer som oftest private utbyggeres interesser. Ap og andre partier på venstresiden vil at miljøhensyn skal legge sterkere føringer - for eksempel ved at nye boligområder er tettere på sentrum eller de store kollektiv trassene. Ap vil også at områdene ved fiskebrygga (Lagmannsholmen) reguleres slik at barnefamilier og andre med lavere inntekt vil ha mulighet til og flytte der, og dermed unngå enda flere terrasseleiligheter med sjøutsikt til pengesterke innbyggere. T anken bak dette et ønske om å redusere forskjeller og skape en kommune med proffe tjenester som alle kan dra nytte av, saerlig innen helse, skole og kultur. En by med små forskjeller og som integrerer innvandrere godt vil gjøre oss bedre rustet for fremtiden. De voldsomme ‘gule vester’-demonstrasjonene i Frankrike var blant annet et uttrykk for at økonomiske forskjeller øker. Kristiansand er langt unna dette, men vi må jobbe for å holde på like vilkår og muligheter for alle. Dette blir enda viktigere fremover. I de neste 10-15 årene vil robotisering og automatisering true noen type jobber, saerlig jobber med få krav til formell kompetanse. Alle kristiansandere må ha en sterkest mulig grunnutdanning og vaere i god stand til å tilegne seg ny kompetanse når arbeidsmarkedet endrer seg. En solid skole og god oppvekst for alle gir et godt grunnlag for dette.
Når Søgne, Songdalen og Kristiansand slår seg sammen i 2020 til én stor kommune vil det gå en skillelinje mellom partier som vil bruke anledningen til å sentralisere tjenestene kommunen tilbyr versus de som vil ha mer tjenester i bygd og bydelssentra. Skal vi eksempelvis ha legevakt i Søgne eller bør vi ha én for hele Kristiansand?
Ap er blant partiene som vil jobbe mot sentralisering, hvis dette gir dårligere tjenester i deler av kommunen. Høyre og FRP vil ventelig legge seg på en sentraliserin gslinje. I
2019 trenger vi innbyggere som bryr seg om retningen byen skal ta. Et velfungerende lokaldemokrati, samt gode skoler, offentlige helsetjenester og sterke ambisjoner på miljø og kulturfeltet kommer ikke av seg selv.
Lokalpolitikere er ikke en privilegert elite.