Den grønne stolaen

Våren 2004 skulle jeg investere i to viktige plagg: Brudekjole og prestekjole. – Vil du kjøpe brudekjolen min? spurte en kjaer kusine, og så var det i boks. Albaen (den hvite prestekjolen) ble også bestilt. Det vanskeligste var å velge stolaer – disse fargede båndene som presten har over albaen. Jeg trengte en rød, en hvit, en fiolett og en grønn. Saerlig strevde jeg med å finne en grønn som jeg virkelig likte. Og den grønne skulle jeg kanskje bruke mest: Grønt er vekstens farge, og den grønne stolaen brukes på de vanlige «hverdagssøn dagene», når det ikke er noe spesielt.

Men så, hjemme hos tekstilkunstner Kirsten Irgens på Majorstua, løsnet alt: Hun hadde litt blå renning igjen etter et større utsmyknings prosjekt. Dermed fikk jeg min mykgrønne stola, vevd med litt himmelfarge gjemt under det hverdagslige grønne, og med et enkelt kors fra topp til bunn på hver side.

Jeg elsker den fortsatt. Jeg måtte ringe Kirsten Irgens her om dagen og takke henne. Nå i åpenbaring stidener den i sesong igjen, etter mange uker med advent og fest. Den minner meg om troens vekst og modning, om å ikke stagnere, om at troens kilder aldri går tomme, om at det alltid er mer å hente – i Bibelen, i fellesskap og tradisjoner, hos Gud.