Ibsen på Tveit og i Arabia

SAKPROSA «Ibsen i Arabia. Henrik Ibsens innflytelse på arabisk kultur i det tjuende århundre.»

Salah Salim Ali Oversettelse: Kjartan Myklebust Cappelen Damm Akademisk Om hvordan Ibsen og hans verk har hatt innflytelse i arabiske land, forteller Salah Salim Ali fra Tveit i denne boka.

●●Ibsen i Arabiaer tittelen på denne bemerkelsesverdige boka. Arabia her forstått som hele den arabiske verden, fra Marokko i vest til Irak i øst. Og så har åpenbart forfatteren moret seg over tanken på at Henrik Ibsen faktisk var en tur i denne definisjonens Arabia da han i 1869 ble sendt til Egypt av svenskekongen for å delta ved den spektakulaere åpningen av Suez-kanalen. Der og da fikk Ibsen syn for det eksotiske han fantasifullt hadde forsøkt å beskrive i Peer Gynt to år tidligere.

Salah Salim Ali kom som forfulgt forfatter fra Irak til Kristiansand som såkalt Friby-forfatter i 2007. Med en sterk akademisk bakgrunn fra hjemlandet har han slått rot her og bor nå i Tveit med sin familie. Boka om Ibsen er forfatterens takk til det nye landet han nå er statsborger i.

Her åpner forfatteren for kunnskap om Ibsen-mottakelsen i en del av verden mange av oss kjenner dårlig. Boka er grundig, presenterer en rekke kapasiteter innenfor arabisk kulturliv og akademia. Her refereres både islamistisk og mer vestlig-orientert kritikk. Her kan vi lese om oppsetninger av Ibsen, om hvordan publikum og presse har tatt imot og rangert Ibsen som en av de tre aller største, med Shakespeare og Molière som de to andre.

Å se Ibsen på teater i et arabisk land

virker spennende: «Folk snakker, spiser, kommenterer og flørter mens de ser på. Så hvis stykket er morsomt eller sosialt, som med Ibsens stykker, fortrenger det dramatiske rommet publikums rom kun når en konkret sak berøre publikums følelser. Dette utløser ofte kraftig bråk, siden det arabiske publikummet for det meste responderer kollektivt og emosjonelt. Dessuten er mye av det de erfarer, i stor grad gjenstand for en prosess med selvransakelse, internalisering og projeksjon».

Nesten 60 arabiske kinofilmer fra forrige århundre bygger på Ibsenstykker, og Griegs Peer Gynt-musikk er brukt og gjenbrukt i et utall spillefilmer. Slik dokumenterer forfatteren Ibsens utvilsomme og ofte omdiskuterte innflytelse på arabisk kultur.