Jeg håper ikke Vipers blir for dominerende.
Byåsen-leder Oddvar Aardahl, som har sett fire spillere forsvinner til Vipers, håper ikke at sørlendingene blir «et nytt Larvik».
– Jeg håper ikke Vipers blir for dominerende i årene framover, sier Oddvar Aardahl foran onsdagens kamp i Aquarama mellom Vipers og Byåsen.
Den daglige lederen i Byåsen har i tur og orden sett de viktige baerebjelkene Marta Tomac, Emilie Hegh Arntzen, Hanna Yttereng og Silje Waade forlate klubben. I Vipers har de vaert med på løfte klubben til å bli en av Europas beste. Riktignok gikk sørlendingene på et svaert overraskende tap for Molde søndag, men likefullt er de soleklare favoritter til å vinne både serie- og sluttspill, som i så fall vil kvalifisere dem for Champions League for tredje sesong på rad.
Deltakelsen der er et stort trekkplaster i seg selv for ambisiøse håndballspillere, og blir av mange brukt som en forklaring på klubbytte. Tidligere var det Larvik som var Norges desiderte flaggskip, og hadde på det meste ti landslagsspillere i stallen. Aardahl husker selv hvordan Byåsen kjempet en desperat kamp for å ta igjen Larvik, og håper ikke historien skal gjenta seg med Vipers.
– FORTSATT GLAD I BYÅSEN
– Jeg tror det er bedre for norsk håndball at vi har flere gode lag i toppen. Jeg tror kvaliteten på både serien og spillerne blir bed- re av det, og for å få publikum tilbake til hallen trenger vi flere høydepunkter, sier Aardahl.
Klubben hans har vaert kjent som en talentfabrikk, og senest i romjula vant de junior-nm. Men samtidig som Vipers surfer på en voldsom medgangsbølge, har Byåsen gått fra å vaere Larviks hardeste utfordrer i en årrekke til nå å vaere en middelhavsfarer med sjetteplass på tabellen.
En del av forklaringen ligger i sviktende økonomi, som igjen har gjort at ambisiøse spillere har søkt vekk – og nå spiller fire altså fire av dem i Vipers.
– Jeg er fortsatt veldig glad i Byåsen, og unner dem alt godt. Men da jeg forlot dem hadde jeg behov for å satse i en annen klubb, og hadde virkelig troen på Vipers. Nå er vi Norges beste lag, og jeg skjønner godt at folk trekker hit som man får spille Champions League, sier Marta Tomac.
SEKS MED TRØNDER-LINK
Aardahl forteller at han har lekt med tanken på hva Vipers-kvartetten kunne betydd for Byåsen, dersom de hadde blitt vaerende.
– Vi hadde vaert et av Norges aller beste lag. I tillegg har vi Moa Högdahl og Marit Røsberg Jacobsen som spiller i Danmark, samt Kristin Venn i Storhamar, sier Byåsen-lederen.
Det hører også med til historien at landslagsspiller Malin Aune er trønder, men hun har aldri spilt for Byåsen, mens Pernille Wibe har en fortid i klubben, men hun hadde lagt opp da hun kom til Vipers i november.
Men selv med så mye trønderblod i rekkene, tror ikke Aardahl at Vipers skal bli «det nye Larvik»?
– Nei, for jeg tror flere inkludert Byåsen har en plan om å ta opp den kampen. Først må vi få økonomi opp på linje med Vipers. Det vil kreve et budsjett på minimum 20 millioner, og da kan vi også hente spillere. Men vi er også litt stolte over å ha utdannet så mange gode spillere, understreker Aardahl.
– VISER AT DET ER MULIG
Han mener Vipers prestasjoner i Champions League er til inspirasjon.
– De viser at det er mulig å spise kirsebaer med de store.
Vipers-trener Ole Gustav Gjekstad var Larvik-trener i flere av sesongene de var på topp. Han mener ikke Vipers ødelegger for konkurrentene.
– Jeg tror ikke det, selv om vi kanskje tok motet fra noen lag en periode i Larvik. Men husk at Vipers-suksess i Europa gavner norsk ranking, og åpner muligheten for at flere lag får prøve seg i europacupen. Jeg tenker at vår suksess gavner både norsk håndball og landslaget, sier Gjekstad.