Svenske tilstander
Det er forunderlig hvor dårlig politisk håndverk svenske toppolitikere klarer å oppvise gang etter gang.
Ledelsen i Sverigedemokraterna har hatt svaert gode dager i mange uker og måneder. De har hatt som mål at de andre, mer etablerte partiene ikke skal klare å regjere uten å ta det nye partiet på alvor.
De siste dagene har igjen vist hvor godt høyrepopulistene lykkes. Avtalen mellom det svenske senterpartiet og det liberale partiet på den ene siden og sosialdemokratene og miljøpartiet på den andre siden, var knapt presentert før det svenske søsterpartiet til SV sa nei. Naturlig nok. For Vänsterpartiet var ikke konsultert. Og ikke bare det: I den politiske avtalen slås det til og med fast at venstresosialistene overhodet ikke skal få noen innflytelse på en ny regjering. Til tross for at en slik ny regjering vil vaere avhengig av nettopp Vänsterpartiet for i det hele tatt å komme til makten.
nå har den svenske stortingspresidenten gitt partiene frist til fredag med å bli enige. Kan hende klarer de det.
men selv da vil den nye regjeringen bli et prosjekt ingen er fornøyde med. Sosialdemokratene og det svenske miljøpartiet, som begge gikk tilbake ved valget, tvinges til å føre en svaert borgerlig kurs på viktige områder. Og både det liberale partiet og senterpartiet vil måtte tåle knallhard kritikk fra de andre borgerlige partiene for å ha sviktet den ikke-sosialistiske alliansen og vaere fødselshjelpere for (nok) en rødgrønn regjering. Som de to partiene gikk til valg på å avskaffe.
Til grunn for dette kaoset ligger de andre partienes aversjon mot å ha noe som helst å gjøre med Sverigedemokratene. Det er en strategi som ikke tjener det svenske demokratiet. Et parti som får stemmene til nesten hver femte svenske velger, bør tas på alvor.
Det er svaert problematisk at SD har en til dels høyreekstrem fortid. Men partiet har også moderert seg de siste årene; i takt med dets framgang på målinger og i valg. Og de andre partiene kommer ikke bort fra det faktum at SD i stor grad har profittert på å snakke om innvandringens utfordringer, som de andre partiene har fortiet.
De tradisjonelle maktpartiene i Sverige har mye å laere av de norske i håndteringen av fløypartiene.
Til grunn for kaoset ligger de andre partienes aversjon mot å ha noe som helst å gjøre med Sverigedemokratene.