Tre ganger tre for fadderbarna

Et flott menneske fortalte meg nylig at hun bruker de tre ganger tre klokkeslagene på slutten av gudstjenesten til å be for fadderbarna sine. Siden fikk jeg høre om en til som gjør det samme. For en utrolig fin vane!

Ragnhild Aadland Høen forteller på bloggen sin om bakgrunnen for de tre ganger tre klokkeslagene: De er en rest av den katolske skikken med tre daglige Angelus-bønner: «I det første slaget sier engelen: «Vil du?» På det andre slaget svarer Maria ja. På det tredje slaget blir Kristus unnfanget. Gud blir menneske!»

Det er åpenbaringstid i kirka. Selveste Herren Gud har åpenbart seg for oss gjennom Jesus Kristus, det er budskapet i denne tiden. Men alt dette må også åpenbares for den enkelte. Hvert menneske må kjenne at dette taler til meg, dette er meg ikke totalt likegyldig, nei, jeg kjenner at det har med mitt liv å gjøre, dette vil jeg ha del i.

Jeg funderer på hvorfor det for noen faller så lett å tro, mens det for andre er så vanskelig. Jeg er så spent på hvordan mine egne fadderbarns – og barns – trosvandring blir. Jeg ønsker så inderlig at barna må si ja, og at Kristus ved troen må unnfanges, fødes og bo i deres hjerter hele livet. Derfor vil jeg også be! Tre ganger tre for fadderbarna!