Veien til lavutslippssamfunnet
Klimaendringene er en global utfordring som også påvirker vår landsdel og våre liv.
Konsekvensene begynner å vise seg med mer ekstremvaer og skader på avlinger og infrastruktur. Agder skal gjennomføre sin del av klimagassreduksjonene, og har samlet tiltakene i Klimaveikart Agder.
I 2018 opplevde Agder rekordvarme og tørke på sommeren, nedbørsrekord i Kristiansand og ny vindrekord på Lindesnes. I tillegg hadde vi tidenes varmeste lille julaften i 2017 og tre storflommer på ett år. 18 av de 19 varmeste årene målt på jorden har vaert siden år 2000.
Det er meget usannsynlig at alle disse rekordene er et utslag av tilfeldigheter. Utviklingen er at vaeret blir mer ekstremt. FNS klimapanel la i høst frem en rapport som viser at alle land og regioner i rekordfart må legge om for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det positive er at denne omleggingen er mulig å få til – samtidig som vi gjør samfunnet vårt bedre, mer fleksibelt og uten å redusere økonomisk vekst. EU har redusert sine utslipp med 23% siden 1990, en periode der økonomien har økt betydelig. Vår region må også få til utslippsreduksjoner raskt, og Agder har alle forutsetninger for å få det til.
De nyeste utslippstallene fra 2016 viser starten på en reduksjon i utslipp fra veitrafikken – og starten på et klimavennlig lav utslipps samfunn i Agder
Naeringslivet er igang med omstillingen tilla v utslipps samfunnet .11 sektorer ha regnebransje veikart for hvordan de skal bidra tilmåle nei Paris avtalen. Transportforeningenes k al halvere sine utslipp innen 2030, mens prosessindustrien jobber for å redusere mengden CO 2 i atmosfaeren innen 2050. Offentlig sektor skal vaere like ambisiøse – både i å redusere utslipp fra egen virksomhet og tilrettelegge for at privatpersoner kan redusere sine.
Derfor har våre to fylkeskommuner utarbeidet Klimaveikart Agder som viserveien tilla v utslipps samfunnet for vår region. Klimaveikartet er det første av sitt slag i Norge, og gir konkrete tiltak som kommuner og fylkeskommuner må gjennomføre innen fire områder: transport, bygg, mat og landbruk og industri.
Ser vi bort fra industrien, som har sitt eget internasjonale kvotesystemforutslipp s reduksjon, står veitrafikken for halvparten av utslippene i Agder. Overgangen til nullutslippskjøre tøyer heldigvis i full gang, med over 10.000 el-biler i landsdelen. Men skal el-biler bli et fullverdig alternativ for alle må vi fortsette å bedre lademulighetene. I bygdesentra, distriktene og langs mindre veier er det nødvendig med offentlige støtte til ladestasjoner, slik at lading er tilgjengelig overalt.
Kommunene bør kjøpe inn elektriske person- og varebiler til egen drift, og samtidig bruke innkjøpsmakten til å kreve nullutslipps transport til tjenester de kjøper inn, som elevog pasienttransport. Videre kan nesten 10% av utslippene våre reduseres gjennom bedre planlegging av bolig- og industriområder. Et økt fokus på å utvikle bygde- og bydelssentrum med tjenestene folk trenger, som butikker, caféer og lignende, vil redusere transportbehovet. Trygge og gode gang- og sykkelstier må bygges, saerlig nå som elsykler gjør sykkel til et alternativ for flere.
Bygg står ikke for store klimagassutslipp i seg selv, men har betydelige indirekte utslipp fra energi- og materialbruk. Allerede i dag er fossilfrie byggeplasser mulige, og innen 2025 kan disse vaere helt utslippsfrie. Det krever derimot at vi som kommuner ber om dette i anbud når nye bygg planlegges.
Når det bygges nytt kan tre brukes som klimavennlig materiale. Slik kan vi også gjøre nytte av Agders rike skogressurser og treindustri. I tillegg bør det settes mål om at alle offentlige bygg som bygges skal vaere klimanøytrale og ha mulighet for lagring av energi innen 2020.
Parisavtalen er tydelig på at klimatiltak ikke skal true matsikkerheten. Men fordi landbruket er den viktigste kilden til metan- og lystgassutslipp, må utslippene per enhet ned også i denne sektoren. Mange tiltak kan gjennomføres uten å redusere matproduksjonen, men ingen enkelttiltak gjelder alle gårder.
Det gir kommunene en viktig rolle i å bedrive informasjonsarbeid om tilbud som Klimasmart landbruk – en ordning der hver gård kan få beregnet potensiale for å redusere sitt klimafotavtrykk. Gjødsling står for høye utslipp, og bøndene oppfordres til å delta i ordningen miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. I tillegg kan kommunene selv innføre tilskuddsordninger for gjødsellagring og dreneringstiltak, som begge minsker metanutslippene.
I 2018 besøkte vi politiske organer i alle de 30 kommunene i Agder for å presentere innholdet i Klimaveikart Agder. Der opplevde vi et stort engasjement for å gjennomføre klimatiltak. Tiltakene er også nødvendige for å oppfylle de ambisiøse klimamålene som settes i Regionplan Agder 2030.
Det vi gjør har en effekt. Utfasing av oljefyrer og restriksjoner for avfallsdeponier har ført til en stor reduksjon i utslipp fra både oppvarming (44%) og avfall (10%) de siste ti årene. De nyeste utslippstallene fra 2016 viser starten på en reduksjon i utslipp fra veitrafikken–og starten på et klimavennlig lav utslipps samfunn i Agder.