Penger er svaret på mange spørsmål. Men hvis man tror det er svaret på lave fødselstall så er det en grov forenkling. Å lage barn er mer sammensatt enn penger.
O●●– g så har vi disse vennegruppene, stønnet småbarnsmoren og bet tennene sammen.
Vennegrupper? spurte vi som hørte på hennes beretning om det travle småbarnslivet som vi selv er ferdige med. – Ja. Vennegrupper. Det er veldig god idé, altså. Hyggelig ment. Det er bare at, sukk ... sa hun og orket ikke engang fullføre.
●●Denne ettermiddagen skulle et tilfeldig utvalg av elever fra trinnet til sønnen på besøk hjemme hos dem. Få en matbit og gjerne middag og etter et par timer skulle foreldrene, når de kom for å hente, samles rundt en kaffekopp for å bli litt kjent. Gode intensjoner, bringe barn og voksne sammen i et tilfeldig utvalg fra trinnet. Men alle skjønner at ingen egentlig har verken tid eller krefter til seks barn på besøk med påfølgende kaffeslabberas fra foreldre, midt i uka. Et arrangement som skal avvikles parallelt med at søsken skal til og fra fotball og kulturskole eller hva de nå skal alle barna våre i 2019.
●●Hun var blitt mer trekt enn høytidsstemt av nyttårstalen til Erna Solberg. Og overalt hvor hun hadde vaert siden så hadde fedre og mødre og bestemødre og tante og onkler snakket om det. Hvor lite barn vi føder. Og hvorfor vi gjør det. Hvorfor vi stopper ved to, og ikke går i gang med nummer tre. Eller fire. ●●Debatten har gått siden Erna, med et lurt glimt i øyet, oppfordret norske menn og kvinner til å lage flere barn. Og hvor politikere etterpå har stått i kø for å forklare hvorfor vi ikke lager flere barn i landet og ikke minst - at akkurat deres parti vil gjøre det lettere å både bringe barn til verden og å ale dem opp til gangs mennesker.
●●Det handler ofte om penger. Det handler om økning i fødselspenger, økning i barnetrygd, økning i kontantstøtte, økning i støtte hvis du får barn under studietiden. Sånne ting. Og hadde ikke Erna Solberg vaert krystallklar i hvor viktig det er at både kvinner og menn er hundre prosent til stede i arbeidslinjen, hadde vi synes det hadde vaert riktig skummelt at hun nå sitter og forhandler med KRF – som har utdaterte virkemidler som økt barnetrygd og kontantstøtte for å binde mor fast til masta hjemme (far tjener jo mest, så han må velge karriere), slik at familien skal få tid til å avle barn til inntekt for en baerekraftig velferdsstat i fremtiden. ●●Men å få barn handler ikke om penger. Lave fødselstall handler om dype, kulturelle endringer i samfunnet, det handler om hva unge voksne mener de skal ha ut av livet og ikke minst – hva de mener at barn skal ha ut av livet. Og for å si det forsiktig – det er ganske mye.
●●Mange stikkprøver og intervjuer av unge kvinner underbygger det. Først skal de ha utdanning. Så skal de gjøre noen byks i karriere. Samtidig skal de reise verden rundt på spektakulaere ferier. Trene masse og hele tiden og alltid ha en perfekt figur. Så skal de vaere helt overbevist om at kjaeresten er riktig far. Så skal de inn i boligmarkedet. Så – kanskje kan de velge seg barn.
●●Når de får barn i noen og tredveårene så skal den barndommen vaere perfekt med all mulig oppfølging på skole- og fritidsfronten. For i likhet med sine foreldre skal barna drive med selvrealisering og løse ut alt sitt talent fra de er ferdige med bleier. Det blir mye lekser. Mye aktiviteter med påfølgende dugnad og fellesskap. Det er dorullsalg, 17. mai-avvikling, vårdugnad i barnehagen, fotballcup hele helgen i Lyngdal, vaffelsalg for skoletur, Fau-utvalg, skidag, integreringskveld med matlaging og – besøk av vennegruppen fra skolen.
●●I gamle dager fødte folk barn og lot dem vokse opp mens de i beste fall bivånet det hele, litt på avstand. De faerreste ble kjørt til trening. I 2019 føder folk barn – så kommer år med omfattende oppfølging for generasjonen som nå vil vaere flinke foreldre, like mye som de selv vil ha maks ut av livet og leve det til fulle. Å vaere forelder er en rolle som har endret seg massivt de siste tiårene.
●●Resultatet blir historisk lave fødselstall i Norge – 1,6 barn pr. kvinne. Og det er lite trolig at norske damer hadde orket mer om regjeringen hadde kastet tusener av kroner etter dem. Det er ikke gitt at man blir lykkelig av penger, og i 2019 er det heller ikke gitt at man blir lykkelig av store barneflokker. Med tilhørende vennegrupper.