Høyre - med ryggen til framtida eller framtida i ryggen?
Det er alltid interessant å lese hva personer som ikke har annen erfaring med skolen, enn at de en gang for lenge siden selv gikk der.
Det er likevel besynderlig at Høyre og Kunnskaps-ministeren tar opp det store frafallet i videregående skole på samme tid som Lied-utvalget legger fram sin rapport.
Enda verre blir det da at Høyre mener at løsninga er å gi de svakeste elevene enda mer skole. Tanken kan sammenlignes med det å fylle bensin; når bensintanken er full, skal du ikke gi deg, fyll på mer likevel. Ja, det er en håpløs tanke!
I NOU 2018:15 – Kvalifisert, forberedt og motivet, har Liedutvalget granska det norske skolesystemet med saerlig vekt på videregående skole – som en del av arbeidet for å se på struktur og innhold i videregående opplaering. I kapittel åtte ser de på gjennomføringa i videregående opplaering. Der fastslår de at ingen land i verden har så store kjønnsforskjeller som Norge, og når det gjelder gjennomføringa, er det omkring 80 prosent av jentene som gjennomfører, mens bare omtrent 70 prosent av guttene gjør det (2012-kullet).
Utvalget har fordypa seg i problemstillinga, og ser blant annet på tidligere skoleprestasjoner. Det viser seg at når det gjelder grunnskolepoeng, går det et skille ved 35 poeng. Gjennomføringsgraden i videregående skole er 53 prosent for dem med 25-35 grunnskolepoeng, mens den er så lav som 22 prosent for dem som har under 25 grunnskolepoeng.
Ut fra talla, ligger kimen for å lykkes i grunnskolen, men ikke ved å gi elevene som sliter, mer skole, for en av de aller viktigste grunnene til frafallet, ligger i at elevene er umotiverte og at de ikke klarer de fagspesifikke krava. Sannsynligheten for at disse to punkta henger sammen, er umåtelig stor.
Det vi kan gjøre, er at vi forbereder dem som har spesielle behov, på et tidligst mulig tidspunkt i skoleløpet. I Norge starter alle seksåringer på skole samtidig – det er på veldig mange måter en feil tanke, fordi alle barn er ikke klare for skole.
Politiken i Danmark hadde en artikkel 15. januar 2019 om nettopp dette – og en forskningsrapport fra Rockwool-fondets forskningsenhet slår fast at det å utsette skolestarten, gagner hele familien. Jeg skal ikke gå for dypt inn i resultata, men det er viktig å merke seg at det altså ikke bare er barnet som får fordeler, men hele familien. Ett poeng som seniorforsker Rasmus Landersø trekker fram, er at en av grunnene til at hele familien trekker positive veksler på seinere skolestart, er at saerlig mor får en fordel, fordi «maenderne som oftest arbejder mere end kvinderne, når børnene er små» (side 8).
Et lite barnsom hver dag møter oppgaver som er for vanskelige, vil oppleve en konstant nedtur. Selvsagt gjør det noe med barnet, men like selvsagt er det at det er mulig å snu en slik trend. Skolen må vurdere hver elevs pedagogisk-psykologiske evner. Ut fra resultata kan vi nivådele – og utsette skolestarten. Det gir økt mulighet for seire hver dag ved at elevene makter arbeidsoppgavene – i stedet for at de sitter og stanger og mister motivasjonen ved at de ikke forstår. Det trenger rett og slett ikke vaere verre enn det.
❞ Et lite barn som hver dag møter oppgaver som er for vanskelige, vil oppleve en konstant nedtur.