En fattig tigger med trekkspill

Jeg elsker å synge. Blir jeg riktig angrepet av musikalitetens fristelse, tar jeg fram trekkspillet og spiller i vei så det ljomer i veggene. Det fine med trekkspill er at det nesten kan spilles lydløst - til de høyeste, mest lydfylte toner. Jada, jeg vet at trekkspillet er et lavstatusinstrument, mest for fattige tiggere. Det passer meg bra. For jeg er en fattig tigger. Jeg må få alt av Jesus. Kjaere leser, hør dette rådet: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser. Men bli fylt av Ånden og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger, syng og spill av hjertet for Herren! Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn» (Ef 5, 18f). Ta fram gitaren, fiolinen, trompeten, sett deg ved pianoet, spill av hjertens lyst. Hva hadde en messe vaert uten tilbedende lovsang? Hva hadde et bedehusmøte vaert uten en middelmådig sunget fellessang akkompagnert av en middels god gitarist og en ikke helt feilfri pianist? Hva hadde den himmelske herlighet vaert uten kjerubenes, serafenes, englenes tilbedelse og de helliges og saliges lovprisning? Så syng. Stemmen din er god nok. Og spill. Kan du ikke spille, kan du knele, i tilbedelse eller løfte hendene i lovsang. Og kan du ikke det engang, så sitt i ro og takk. «Drikk dere ikke fulle på vin» - dropp alkoholen. Syng og spill i stedet av hjertet for Herren. Velsignet helg!