Norges isbreer kan smelte bort innen 80 år
Isbreer krymper over hele kloden på grunn av klimaendringene. Norske giganter som Jostedalsbreen og Folgefonna kan vaere nesten borte om 80 år.
– 2018 var et veldig dårlig år for de norske breene. Det var ikke masseoverskudd på noen av dem vi måler, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdragsog energidirektorat (NVE).
Breene trakk seg tilbake 33 meter i gjennomsnitt bare i løpet av fjoråret, da det ble satt en lang rekke varmerekorder.
Det betyr at 2018 var et av årene med størst tilbakegang siden målingene begynte.
– Hvis det ikke hadde blitt litt kjøligere i august, ville det nok blitt ny rekord, sier Elvehøy til NTB.
Smeltingen i fjor føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.
Flere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.
– Nigardsbreen er gått tilbake 456 meter på 20 år, forteller Elvehøy.
Utviklingen i Norge er i sin tur ledd i en global trend. Isbreer smelter og trekker seg tilbake over hele verden, fra Arktis til Alpene, Andesfjellene, Himalaya og den vestlige delen av Antarktis.
Tilbaketrekkingen på verdensbasis har pågått helt siden 1800-tallet. I den første perioden kan hovedårsaken ha vaert naturlige endringer i jordas klima.
GLOBAL OPPVARMING
Men i dag er den viktigste årsaken menneskeskapte klimaendringer, fastslår forskere. 69 prosent av istapet i verdens fjell-breer mellom 1991 og 2010 skyldtes menneskeskapt global oppvarming, ifølge en studie publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.
Hvis utslippene av klimagasser fortsetter, ligger det an til fortsatt temperaturøkning og stadig mindre breer.
470 KVADRATKILOMETER
Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane dekker et område på over 470 kvadratkilometer, og noen steder er isen over 600 meter dyp. Men selv denne kolossen kan vaere omtrent borte om 80 år.
Det er konklusjonen til forskere som har forsøkt å forutsi breenes utvikling hvis klimautslippene fortsetter å øke.
– Modellene antyder at det vil vaere veldig lite is igjen i Sør-norge i år 2100, sier Elvehøy.
I så fall vil det bare vaere rester
igjen av Folgefonna i Hardanger og hundrevis av mindre norske breer. Elvehøy tror Svartisen i Nordland vil lide samme skjebne.
KAN MISTE DRIKKEVANN
På Svalbard er isbreene enda større enn på det norske fastlandet. Utviklingen her er den samme, og satellittmålinger viser at breene krymper over hele øygruppa.
To mindre breer ved Ny-ålesund er blitt målt helt siden 1960-tallet.
– De har hatt to år hvor de gikk litt i pluss. Ellers har de gått i minus, sier forsker Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt til NTB.
I Asia og Sør-amerika risikerer flere hundre millioner mennesker å få dårligere tilgang til drikkevann etter hvert som breene i Himalaya og Andesfjellene blir mindre.
To tredeler av isbreene i Himalaya kan forsvinne i løpet av 80 år, ifølge en forskningsrapport som nylig ble publisert.
Samtidig blir folk i kystområder over hele verden berørt når smeltevann fra breene får havet til å stige. Havnivåstigningen avhenger blant annet av utviklingen på Grønland, hvor enorme ismasser ser ut til å smelte stadig raskere.