Polarheltens bakside

BIOGRAFI/DRAMA

«Amundsen» Norge 2019 Regi: Espen Sandberg

Manus: Ravn Ravn Laneskog Skuespillere: Pål Sverre Hagen, Katherine Waterston, Christian Rubeck, Ida Ursin Holm, Ruby Dagnall

Aldersgrense: 12 år

Det kan virke som det er en ny trend å rive ned våre gamle helter fra pidestallen. Først Sonja Henie, og nå Roald Amundsen.

Regissør Espen Sandberg gjorde mye av det samme med Thor Heyerdahl da han laget filmen «Kontiki», og brukte da også samme skuespiller, Pål Sverre Hagen, i hovedrollen. Jeg kan forstå forsøket på å skape et mer nyansert portrett enn de heltebildene som er skapt gjennom årene. De var tross alt mennesker av kjøtt og blod som oss andre med både positive og negative sider, men der stopper også likheten med Hvermannsen.

For kun folk født med noe ekstra, noe annet, som kanskje ikke er så lett å definere, er kapable til å gjøre de bragdene de gjorde. Og ja, litt gale må de ha vaert, men Amundsen blir naermest fremstilt som ond, i alle fall svaert egosentrisk og mer eller mindre utilregnelig, og vi får inntrykk av at hans selvbiografi er bittert oppgulp mot alle som har feilet ham. Mye av grunnen til følelsen av ondskap er også Hagens blikk. Han er svaert god til å spille ond, som i «Flaskepost fra P», men her blir det i overkant mye. Portrettet er også til tider svaert klisjéfylt.

Det som trekker opp er en imponerende åpningsscene og bra spesialeffekter, spesielt scenene med luftskipet. Tagningene i majestetiske, men tøffe islandskap fester seg også på minne, og skildringen av da Amundsens som liten gutt først ble fascinert av å oppdage steder ingen andre hadde vaert før ham er mesterlig løst. Alt i alt sitter jeg igjen med et svaert blandet inntrykk, noe også terningkastet viser.