Nytt heisbygg vekker reaksjoner
Forbipasserende sperrer opp øynene. Heisbygget utenfor Christiansholm festning er i ferd med å bli ferdigstilt.
– Jeg synes ikke det er fint. Det passer ikke i hop i det hele tatt, uttaler Elisabeth Oliegreen.
Hun er på spasertur i Strandpromenaden sammen med sønnen, som for anledningen er helt på linje med opphavet:
– Det er positivt at de gjør noe for rullestolbrukere. Men det går vel an å finne andre løsninger, mener Terje Oliegreen Rødde.
I 30 år har byens rullestolbrukere ventet på adgang til rotunden i Festningens andre etasje.
– DE HAR SATT PÅ EI VORTE
Tilbygget ble kostbart – 17 millioner kroner. Men det er estetikken forbipasserende og naboer stusser over.
– På avstand er det en svaer kasse som er montert der, en fremmed kloss. Jeg synes de har satt på ei vorte på et kulturminne, sier Johan Gerrard, som ser Festningen fra stuevinduet i Østre Strandgate, og som i et leserbrev i fjor foreslo en transparent løsning i glass.
To godt voksne kamerater er også ute for litt mosjon, men kan ikke la vaere å legge merke til nybygget utenpå det de kaller et vakkert landemerke.
– Som jeg sa til ham her borte: Se på den klossen de holder på med. Det er flott at alle kan komme inn alle steder, men de kunne vel fått det til på en annen måte, sier Kåre Byremo, før han legger til:
– Dette er jo gyselig stygt, sånn visuelt.
Han hadde foretrukket noe transparent, og helst plassert på siden mot Tangen og allmenningen i øst.
Christiansholm festning ble oppført i 1666–1672, og regnes blant Kristiansands viktigste og mest verdifulle kulturminner.
– Folk tror kanskje den er ferdig, men det kommer glassfelt der de lyse treplatene er i dag. Det kommer lys ut av dette glassfeltet og av en slisse i trekonstruksjonen, så det vil fortone seg litt annerledes. Det blir litt lettere, mener arkitekt og antikvar Aase Bessesen hos Fylkeskonservatoren i Vest-agder.
Festningen er vernet, og det har sittet svaert langt inne for fylkeskonservator og riksantikvar å tillate et utvendig tilbygg.
RISIKERTE ANMELDELSE
Innvendig har det ikke vaert mulig å finne plass til heis, og til slutt ble kommune og vernemyndigheten enige.
– Vi måtte finne en løsning, kommunen hadde blitt anmeldt etter diskrimineringsloven om vi ikke hadde gjort det, sier Aase Bessesen.
Det sto mellom et moderne, minimalistisk heisbygg i glass, som Kasernen i Østre Strandgate har, eller massivtre. Man landet altså på det siste.
– Kasernen (fra 1913, journ. anm.) er nyere og har en annen karakter. Siden dette er et kulturminne fra 1600-tallet følte vi det naturlig å bruke tre. De store portene inn til området og til Festningen er i brunmalt tre, nevner Bessesen.