Oppfølgingen av våre svakeste

Tre alvorlige mangler i Kristiansands oppfølging av rusmisbrukere og psykiatriske pasienter er avdekket. Det må rettes.

Det er ingen som tror at dette alltid er en lett gruppe å håndtere. Psykiatriske pasienter og rusmisbrukere er en kompleks og utfordrende pasient- og brukergruppe. De vet og vil ikke alltid sitt eget beste. Ønsker og behov varierer. Sykdomstilstand, bosituasjon og rusbruk også. Og noen ganger er det sikkert vanskelig å vite hvor motiverte noen er for virkelig å forsøke å bedre egen livskvalitet.

Men - det er på mange måter våre svakeste, og hvis de selv ikke mestrer og tar riktige nok valg i vanskelige liv, så er det nettopp det hjelpe- og omsorgsapparatet skal bidra til.

Nå er det avdekket lovbrudd. Rapporten til Fylkesmannen i Agder peker på hvilke: Brukerne blir ikke systematisk kartlagt, verken fysisk eller psykisk helsetilstand, selvmordsfare eller overdosefare. Fylkesmannen har også gjort funn som viser at det ikke var laget individu- elle planer for brukere, noe som alle skal ha. I tillegg var det også uklarheter om den somatiske helsen er et ansvar som ligger hos NAV eller kommune.

Det siste punktet som påpekes som lovbrudd er løpet etter at kommunene har bestemt seg for å hjelpe: når en bruker får hjelp av kommunen, så fattes det et vedtak etter lov om sosiale tjenester hvor det beskrives hva slags hjelp det er, og hvor mye. Men hvis hjelpetilbudet endres, fatter ikke kommunen nytt vedtak, det blir bare beskrevet i et notat.

For de enkelte mennesker som trenger hjelp kan disse svikene vaere skjebnesvangre. Det kan hindre oversikten man trenger for at de ulike tiltak skal kunne optimalisere livssituasjonen. Og denne pasient- og brukergruppen skal ved norsk lov ha en delaktighet i eget liv, brukermedvirkning, noe som blir vanskelig uten klare planer og oppførte vedtak. Det setter også rettssikkerheten deres i fare.

Men det er også en samfunnsmessig side her som er alarmerende. For dette kan fort bety at hjelpen ikke treffer presist, og at sårt tiltrengte ressurser til en gruppe som sliter med mange problemstillinger går til spille. Det er dårlig ressursutnyttelse.

Det ser ut som kommunen erkjenner problemene og vil bedre dette. Det haster.

E Hvis de selv ikke mestrer og tar riktige nok valg i vanskelige liv, så er det nettopp det hjelpeog omsorgsapparatet skal bidra til.