Fædrelandsvennen

– Ikke alle barn i lukkede trossamfun­n får skader

Det å tilhøre et trossamfun­n med sterk sosial kontroll kan også oppleves som positivt og verdifullt, mener Uia-professor.

- TEKST: CONNIE BENTZRUD connie.bentzrud@fvn.no

Redd Barna la torsdag fram to rapporter som blant annet inneholder historier fra barn og unge som har hatt negative erfaringer med det å vokse opp i strenge religiøse trossamfun­n. Formålet med rapporten «Små sko, stor tro», er å gi bedre kunnskap til hjelpeappa­rat og skole om hvordan man skal møte disse barna.

Professor ved Institutt for religion, filosofi og historie ved UIA, Helje Kringlebot­n Sødal, har ikke lest rapportene, men mener generelt det er bra at ulike sider ved det å vokse opp i lukkede grupper kommer fram. Samtidig mener hun man må vaere varsom med å stigmatise­re alle barn som vokser i et lukket trossamfun­n.

– Det er viktig at alle som jobber med barn har god kunnskap om religion og livssyn, og om mange sider ved det å vokse opp som en minoritet, og saerlig i lukkede grupper, sier Sødal.

Hun minner om at den nevnte rapporten tar utgangspun­kt i dem som har hatt negative erfaringer, men ber folk også vaere klar over at mange barn og unge kan oppleve trossamfun­net som støttende. For dem kan kontrollen vaere mindre viktig enn fellesskap­et og støtten de opplever.

– Man må vaere forsiktig med å si at alle barn som vokser opp i sterkt konservati­ve lukkede trossamfun­n får skader, sier Sødal.

– Hvis man bare har kunnskapen fra én side, bør man supplere med annen type kunnskap om disse, slik at man unngår en stereotypi­sering eller kategorise­ring av disse barna.

Den andre rapporten, «Ditt liv, dine rettighete­r», er rettet direkte mot barn som lever i strenge religiøse miljø og trenger kunnskap om hvilke rettighete­r de faktisk har. At barn kan få tilgang til slik kunnskap, mener Sødal er fint.

– Men noen barn som leser dette kan kanskje føle et krysspress og kjenne seg dratt mellom det de leser, og menigheten eller foreldrene. Dette er komplekst, sier Sødal.

Hun understrek­er hvor viktig det er å se behovene til alle barn.

– Det er bra at dette utgis, men rapportene bygger som sagt på informasjo­n fra bare én av partene.

Balanse er viktig for professore­n. Hun vet at ikke alle foreldre i Jehovas vitner isolerer barna fra omverdenen. Hun vet også at noen har et nettverk utenfor, og at den interne litteratur­en for barn også forteller om en kjaerlig gud som vil barnet vel.

– Hvis man skal danne seg et helhetlig bilde av Jehovas vitner, må man også se på skrift som formidler dette, sier Sødal.

Sødal mener det er viktig at sannheten om lukkede trossamfun­n kommer fram, men tenker også på hva barna må stå i.

– Hva med de barna som nå leser og opplever at deres trossamfun­n stadig blir eksponert på en ufordelakt­ig måte i avisen, spør professore­n, og legger til:

– Dagen etter skal de møte klassekame­ratene og så bli konfronter­t med: «Alle vi blir utslettet»? Dette er ikke lett for dem som opplever at det de tror på er meningsfyl­t og sant.

 ?? FOTO: KRISTIN ELLEFSEN ?? Noen barn opplever det å tilhøre et lukket trossamfun­n som positivt og støttende, mener professor Helje Kringlebot­n Sødal.
FOTO: KRISTIN ELLEFSEN Noen barn opplever det å tilhøre et lukket trossamfun­n som positivt og støttende, mener professor Helje Kringlebot­n Sødal.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway