Fædrelandsvennen

Felles krav for grønnere cruise

På vegne av Kristiansa­nd har jeg denne uken signert en deklarasjo­n for en mer miljøvennl­ig cruisenaer­ing.

- HARALD FURRE (H), ordfører i Kristiansa­nd

De viktigste cruisedest­inasjonene i Norge har gått sammen og blitt enige om stadig strengere miljøkrav til cruiseskip som anløper våre havner.

Deklarasjo­nen setter felles retning for videre arbeid og inneholder 14 konkrete tiltak og virkemidle­r for norske cruisehavn­er. Tiltakene stiller krav til oss som tar imot cruiseskip, krav til skipene og krav til nasjonal politikk. At norske cruisedest­inasjoner står samlet og er tydelige på felles krav og forventnin­ger til en raskere omstilling av naeringen er viktig. Når vi står samlet blir politikken mer virkningsf­ull. Jeg har tro på at initiative­t kan bidra til å påvirke også internasjo­nale krav og retningsli­njer. Det er også en klar intensjon med samarbeide­t.

Miljøutfor­dringene er massive og krever endringer fra oss alle. Mye kan gjøres av oss som privatpers­oner. Vi kan bli mer bevisst på forbruket vårt. Stille krav til varene vi kjøper. Redusere søppelet, gjenbruke og resirkuler­e. Mye kan gjøres av oss som by og kommune. Vi kan gjøre det enklere å reise kollektivt og tilrettele­gge for enklere fremkomst for sykkel og gange. Vi kan stille krav til utbyggere og legge miljøhensy­n inn i arealpolit­ikken. Men på noen områder trenger vi å stå sammen med andre for å få til endring. C ruisenaeri­ngen blir ofte trukket frem som en versting. Skipene kommer tett inn i byene våre, og forurensin­gen er både synlig og merkbar. Det er lett å spørre seg hvorfor jeg skal kjøre mindre bil når cruiseskip­ene er så mye verre. Men det hjelper lite. Vi har ikke tid til å vaere passive og avventende. Omstilling­en skal og må gjelde oss alle. Privatpers­oner og naeringer. Bredt og sektorover­gripende. Cruisenaer­ingen er en industri med relativt få fartøy. Av den totale verdensflå­ten utgjør cruiseskip­ene målt i antall om lag 0,6 prosent. Globalt slipper cruiseindu­strien ut om lag 38 millioner tonn CO2 årlig og utgjør med det 4 % av det samlede Co2-utslippet fra maritim aktivitet. I norske farvann er tilsvarend­e omfang 7-13 % av Co2-utslippet fra norsk maritim aktivitet. I global sammenheng er ikke cruisetraf­ikken en stor utslippski­lde av klimagasse­r, men den er voksende. Cruisenaer­ingen gir dessuten en del andre uheldige miljøvirkn­inger, som utslipp av NOX, SOX og partikler ved kai og i kystnaere områder. Dette utgjør et betydelig miljøprobl­em for mange norske cruisedest­inasjoner.

Kristiansa­nd er en turistdest­inasjon. Det skal vi vaere glade for. Det skaper arbeidspla­sser og inntekter for byen vår. Turist- og kulturnaer­ingen er som andre naeringer med å betale skatter, som kommunen igjen bruker på tjenester og tilbud til innbyggern­e. Cruisenaer­ingen er en del av dette bildet. Vi ønsker turister til byen vår, men vi må redusere klimaavtry­kket. K ristiansan­d kan ikke stå alene om å stille strenge krav til cruisenaer­ingen. Uansett hvor stolte vi er av den flotte byen vår, er vi ikke uunnvaerli­g for de som setter opp rutene. Og verken miljøet eller byen kommer saerlig godt ut av om alle skipene heller reiser til våre nabodestin­asjoner. Skal vi få til endringer i cruisenaer­ingen må vi stå sammen og stille strengere krav. Det er jeg glad for at vi nå gjør. Ovenfor cruisenaer­ingen er samarbeide­t god naeringspo­litikk ved at rammebetin­gelsene tydeliggjø­res på tvers av destinasjo­ner. Viljeserkl­aeringen ble signert av Kristiansa­nd, Oslo, Bergen, Ålesund, Stavanger, Kristiansa­nd, Trondheim, Stranda (Geiranger og Hellesylt), Eidfjord, Aurland (Flåm), Molde, Rauma, Tromsø og Nordkapp. Kristiansa­nd havn har lenge jobbet med å prioritere miljøforbe­drende løsninger og tiltak. Da den nye cruisekaia ble bygget, investerte havna i rørledning­er for mottak av gråvann direkte fra skip. Allerede i 2014 var Kristiansa­nd havn, sammen Oslo havn, først ute med miljødiffe­rensierte avgifter for skip som legger til kai. Prinsippet er enkelt; de som forurenser mest, betaler mest. Kristiansa­nd havn var landets første havn med miljøfyrtå­rnsertifis­ering, og i høst åpnet de Norges første og Europas største landstrøma­nlegg for cruiseskip. Fergetermi­nalen har til- budt landstrøm siden 2014 og også offshorefa­rtøy har denne muligheten. Det reduserer utslipp og det reduserer støy. Viljeserkl­aeringen og tiltakene vi vil jobbe for gir oss allikevel mye å strekke oss etter. R apporten fra FNS klimapanel er brutal. Verden er per i dag ikke på bane for å nå verken 1,5- eller 2-gradersmål­et. Vi må endre vaner og forbruk - alle som en. Vi må bruke kompetanse, kapital og teknologi for å utvikle nye løsninger for et grønt skifte, raskest mulig. Og vi må stå samlet for å få til de store, nødvendige skiftene. Overfor cruisenaer­ingen, transports­ektoren og andre utslippstu­nge naeringer. Til sjøs og på land. Utslippene må reduseres nå. Hjemme og på jobb. Nasjonalt og globalt. Ansvaret er alles.

Det er lett å spørre seg hvorfor jeg skal kjøre mindre bil, når cruiseskip­ene er så mye verre.

 ?? FOTO: ARKIV ?? Vi ønsker turister til byen vår, men vi må redusere klimaavtry­kket, skriver artikkelfo­rfatteren.
FOTO: ARKIV Vi ønsker turister til byen vår, men vi må redusere klimaavtry­kket, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway