Teknologi er ikke farlig?
Under overskriften «Teknologi er ikke farlig» skriver konserndirektør Frank Håland i Agder Energi en kronikk 11. februar 2019.
Uttalelsen modereres allerede i ingressen
«Ny teknologi er sjelden en trussel mot veletablerte selskaper og moderne samfunn».
Resten av kronikken er viet digitaliseringens fortreffelighet for virksomheter som evner tilpasningens kunst. Det er nå litt over 100 år siden forbrenningsmotoren endret vår verden. Den var en teknisk nyvinning som startet nye tekniske innovasjoner, et utall av nye forretningsvirksomheter, arbeidsplasser, investeringer og velstandsgoder. Forbrenningsmotoren forutsatte tilgang til naturressurser. Den mest sentrale var fossilt karbon. I dag står en hel verden overfor konsekvensene av menneskehetens ukritiske forbrenning av fossilt karbon. Kommende generasjoner står overfor eksistensielle utfordringer grunnet vårt akkumulerte forbruk.
Teknokrater synes å ha en lei tendens til kortsiktighet i tilnaerming til hva som tjener selskaper og moderne samfunn. Skal man konkludere med om en teknologisk utvikling er farlig eller ikke bør man starte med å vurdere hvilke naturressurser utviklingen krever og hvilke langsiktige økologiske konsekvenser og kostnader som er knyttet til konsum av disse ressursene. 100 år er svaert kort tid i menneskets historie.
Agder Energi er i den heldige situasjon at de forvalter vannkraft i en verden som er på overtid med å få faset ut fossil energi. Heller ikke vannkraft er uten miljøkostnader, spesielt ikke i et marked som jakter effektkjøring. Overskudd av vannkraft er imidlertid et gode som gir Norge forutsetninger for å møte de endringer samfunnet nå står overfor. Det er derfor all grunn
Energiforbruket knyttet til dataindustrien utgjør nå 7% av den globale energiproduksjonen hvorav det alt vesentligste er basert på fossil energi.
til samhandling mellom aktører om Electric Region Agder. Samtidig kan det vaere grunn til å stille noen spørsmål ved datarevolusjonens velsignelser. Vi må evne å se utover egen sandkasse.
Energiforbruket knyttet til dataindustrien utgjør nå 7 % av den globale energiproduksjonen hvorav det alt vesentligste er basert på fossil energi. Globale utslipp av klimagasser er beregnet å øke med 2,7 % fra 2017 til 2018. Fornybar energi dekket per 2017 kun en mindre del av globalt forbruk og ikke tilstrekkelig til å utligne veksten i forbruk av fossil energi. Verden har fortsatt ikke klart å redusere veksten i utslipp av fossilt karbon! Dataindustrien fordobles hvert andre år.
Skal vi som lever nå vaere i stand til å overlevere kloden i en tilstand som gir kommende generasjoner mulighet til å få tilfredsstilt sine behov må vi innse at teknologisk utvikling - også den digitale revolusjonen - er basert på konsum av naturressurser. For tiden er den digitale revolusjonen globalt en trussel. Nord-virginia har en av verdens største konsentrasjon av datasentere og var i 2015 oppgitt med energiforbruk til data på 774MW og med ytterligere 435MW under utvikling. Kun 3 % av energiforsyningen i Virginia kom fra fornybare energikilder. Ser vi til det asiatiske markedet som antas å få en formidabel vekst i årene som kommer er situasjonen lite oppløftende. Fornybarteknologien er utviklet men fases ikke inn raskt nok fordi miljøkostnadene ikke er priset inn i produktet fossilt karbon. Det gjelder ikke bare for kull, olje og gass men også for alle videreforedlede konsumvarer og tjenester basert på begrensede natur- og miljøressurser.
Som et av verdens mest velstående land har vi et akkumulert forbruk av fossil energi som ligger svaert høyt. Vi har et konsum per innbygger som i følge FN er 3,6 ganger høyere enn jordkloden kan tåle.
Vi står overfor store utfordringer og voldsomme endringsprosesser hvor både enkeltmennesker, selskaper og samfunnet vil måtte bidra. For min del vil jeg ikke vaere beroliget ved tanken på at disse endringsprosessene skal ledes av teknofile teknologer eller av markedsliberalister kledd grønne klaer på jakt etter økonomisk avkastning. Teknologi har ofte vist seg å vaere farlig!