NAV må legges ned
NAV er en av norgeshistoriens mest mislykkede sosiale reformer. Nå er det på tide å erkjenne nederlaget.
Da det første Nav-kontoret åpnet på Trøgstad i oktober 2006, var det resultatet av en lang, politisk prosess. Ideen var enkel nok, man ville samordne kontorene for trygd, arbeid og sosiale tjenester; som på godt norsk kalles stordrift. Det er slett ikke en ulogisk tilnaerming, og det finnes mange eksempler på hvordan de tidligere kontorene har kunnet spille på hverandres kompetanse. Men det viste seg raskt at NAV ikke fungerte godt for brukerne.
Prosessen ble likevel fredet av en serie av helseministre. Budskapet var at omleggingen er så stor at det vil ta et ukjent antall år før vi ser de gode resultatene. Det virket i fem, seks år. NAV fikk stort sett vaere i fred, og de fleste problemer ble satt på kontoen for «startvansker». Tiden gikk, og brukerne ble ikke mer fornøyde. Tvert imot ble opplevelsene verre og verre. Det gikk opp for oss at vi hadde skapt en byråkratisk mastodont. Vel var det mye dårlig og ansiktsløst sosialt arbeid i de gamle sosialkontorene. På Aetat kunne du bli suicidal av de endeløse skjemaveldene. Sammen med trygdekontoret var også disse kontorene ubehagelige og opplevdes som østblokk-byråkratiserte uting. Men de var i det minste på plass i naermiljøene. Og de ansatte hadde hver sin kompetanse.
Prosessen frem mot Nav-reformen var en kollektiv politisk feilkobling. For å bøte på ineffektivitet og inkompetanse hos to statlige og en kommunal tjeneste (sosialkontoret), vedtok man i stedet å skape én ny gigant. I praksis vedtok man å ikke løse problemene hos de tre gamle institusjonene, men heller starte på nytt. Dagfinn Høybråten og Bjarne Håkon Hanssen var begge sentrale i å sette reformen ut i livet. I etterkant har de vaert samstemte i at reformen er mislykket. Hanssen har til og med innrømmet det åpenbare; at det kanskje ikke var så klokt å samle alle tjenester på en hånd.
Nå er det på tide å konkludere med at prosjektet har vaert feilslått ut fra de fleste kriterier, og det har blitt fryktelig kostbart – både i kroner og lidelse. Det er på tide å legge ned NAV. Vi bør igjen skille tjenestene. Samtidig bør vi benytte anledningen til å skille ut mer enn tre tjenester, for en stor del av NAVS brukere er avhengige av lokal spesialisering. Brukere med rusproblemer, dårlig psykisk helse, uføretrygdede eller arbeidsløse vil få mer igjen for et system som er delt inn i kompetente enheter og kontorer. Helsepartiet er klar i sin dom. LEGG NED NAV. Vi kan bedre enn dette.