Støtter Vidar Kleppes innlegg om barnehjemsbarn

I innledningen til innlegget skriver han: «Alle barnehjemsbarn som har vaert utsatt for overgrep og omsorgssvikt fortjener rettferdighet». Bedre kan det ikke sies.

Jeg er gift med et barnehjemsbarn, og min kone var heldig den gang vi gikk i gang med å granske hennes fortid fra Sandefjord barnehjem, senere ble hun flyttet til en «Internatskole for vanskelige piger». Det eneste gale hun hadde gjort, var å fylle 13 år og dermed bli for gammel til å bli på barnehjemmet - hvor hun hadde bodd fra hun ble født. Heldig fordi hennes mor hadde bostedsadresse i Drammen den gang min kone ble plassert på barnehjemmet.

Barnevernsmappa hennes var totalt urørt da vi fikk den utlevert av Buskerud fylkeskommune. Noe den ikke var for de som hadde adresse i Sandefjord. Flere av mappene var tomme, sannsynligvis renska av kommunen, som fjernet alt som kunne brukes mot dem.

Min kone derimot, fikk hele sin barndom dokumentert. Da jeg skrev boken «Tapt barndom i barnevernets klør», var det ikke helt ufortjent at på Familiedepartementets hjemmesider ble boken karakterisert som «den best dokumenterte fra et barnehjemsbarns munn».

Hvordan Kristiansand kommune har oppført seg i forhold til barnehjemsbarnas mapper, vet jeg ikke. Sannsynligvis kan barn som vokste opp i foster- og/eller barnehjem få dokumentert det meste av det som har hendt dem, så sant de har våget si fra om det mens de var under andre voksnes ansvar.

Det var uventet og skuffende at Kleppes forslag om å gjenåpne oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn kun fikk fem stemmer av Kristiansand bystyres 53 representanter. Jeg kjenner til mange i dag voksne mennesker som har gått til grunne fordi de har en oppvekst i barnehjem, eller fra dårlige fosterhjem. Alle disse har en tapt barndom under det offentliges ansvar. Noe de offentlige må ta ansvaret for.