Hvorfor provoserer alkoholdebatten?

Rusdebatten er et minefelt å gå inn i på sosiale medier, eller for så vidt som innlegg i avisspaltene. Spesielt alkohol er sårt for mange. «Kan du ikke bare vaere glad for at du slipper og la oss som drikker normalt få ha den i fred?»

Forleden la jeg på min facebookvegg ut at par linker til kronikker om hvilke skadevirkninger alkohol har for folkehelsa, skrevet av helsedirektør Bjørn Guldvåg og divisjonsdirektør for folkehelsen, Linda Granlund, begge i Helsedirektoratet. Dette skapte som vanlig rabalder. Og det er dette og tidligere bråk som oppstår når problematikken rundt alkoholbruk tas opp, jeg vil ta for meg i denne kronikken.

En facebookvenn beskyldte meg for å ødelegge for alle som tålte å ta seg et glass, eller drakk normalt ved at jeg la ut dette, og med egne kronikker jeg skrev. Jeg fikk en tilbakemelding fra en ung mann på messenger, hvor han undret på om vedkommende som gikk inn for å bagatellisere antall misbrukere og misbruket, kjente til hvor vidtrekkende problemet er.

«Vet han hvordan det er å vokse opp i et hjem der far kommer hjem fra jobb klokken 2200 hver kveld istedenfor klokken 1600, fordi han måtte innom puben for å ta seg et par halvlitere. Ut fra tilstanden til far, hadde han tatt seg mange flere enn et par. Hadde han erkjent dette, ville han innsett at problemet var mye større enn han lot som,» avsluttet han meldingen.

En ansatt i feltsykepleien i en kommune på Sørlandet, ble provosert av vår eldreminister, Åse Michalsen, som i et tv-intervju argumenterte med at det var en selvfølge at pensjonister skulle få servert vin til maten: «Dette er da voksne mennesker». «Jo visst er de voksne mennesker. Det samme er de som ligger inne til behandling for alkoholavhengighet, som ligger på sykehus for alkoholskader, som soner i fengsel for sin fylleadferd. Alle som drikker er voksne mennesker, eller skal vaere det. Skal de drikke, kan de selv - eller få noen av familien til å gå på polet og kjøpe det de trenger. De er da voksne folk», sukket hun.

Jeg viste til at de fleste eldre bruker medisiner som absolutt ikke bør blandes med alkohol. Flere av denne generasjonen går på benzodiazepiner, Valium, Rohypnol osv. Dette er medisiner som forsterker alkoholens virkning 10 ganger og alkoholen forsterker medisinen like mye. De går på sovemedisiner i tillegg til å bruke blodtrykksdempende medisiner. I følge fagfolk forhøyer alkohol blodtrykket allerede fra første slurk. Kanskje burde leger og andre kvalifiserte ved pleiehjemmet snakke litt om denne problematikken med beboerne fremfor å handle inn alkohol og servere.

Rusdebatten er et minefelt å gå inn i – enten en skriver innlegg i aviser eller på sosiale medier, uansett om det gjelder alkohol eller narkotika. Enten jeg legger ut noe av mine egne meninger, eller andres faglige innlegg, blir jeg kalt for moralist, mørkemann eller er sjalu på alle som tåler å ta seg en dram eller å ruse seg en gang i blant. Den som sitter best, stammer fra heroindebatten for noen år tilbake. Hvor jeg var sterk motstander av heroin skulle inn i LAR. «Du skulle bli tvunget til å sette en overdose på deg selv, slik at får du kjenne virkningene når det går ut av kroppen før du dør», var en av meldingene.

Heldigvis er slike meldinger i mindretall mot alle de positive tilbakemeldingene jeg får. Det er drapsmeldingene som er mest skremmende. Men de som sitter sterkest, er meldingene fra de som har blitt motivert til å komme seg ut av rushelvete fra mine erfaringer og fra historier om mitt alkoholikerliv.

Innlegget er forkortet. Red.