Kjell Ingolf Ropstads departement bør begrense etableringen av barnevernsinstitusjoner på Sørlandet.

Kjell Ingolf Ropstads departement bør begrense etableringen av barnevernsinstitusjoner på Sørlandet. Også av hensyn til barnas beste.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KRF) vil ikke si stopp til etablering av nye barnevernsinstitusjoner på Sørlandet. I alle fall ikke i første omgang.

Statsråden skriver i et svar til stortingsrepresentant Åshild Bruun-gundersen (Frp) at han «forstår at det kan vaere en belastning for naermiljøet når det etableres flere barneverninstitusjoner for ungdom med store utfordringer innen for et område». Men legger til at dagens regelverk ikke tillater generell etableringsstopp innenfor et bestemt område. Like fullt vil han vurdere en lovendring i forbindelse med ny barnvernlov.

En slik endring bør komme. Som vi har krevet tidligere, har det de siste årene vaert en overetablering av barneverninstitusjoner i Agder. Av de totalt 689 godkjente private plasseringene i Norge, utgjorde i fjor Agder-fylkenes 157 plasser 22 prosent. Det er mye, når folketallet utgjør om lag seks prosent av totalen.

Vi har også tidligere skrevet om at flere faglige etater har advart mot en slik konsentrasjon av denne typen plasser i en relativt liten landsdel. Deres frykt er at til dels svaert utfordrende ungdommer trekker inn til få og relativt små byer hvor de begår kriminalitet.

Nettopp på grunn av belastningene overetableringen av barneverninstitusjoner i Agder har medført, innførte Bufetat region Sør i mars 2018 midlertidig stopp i godkjenning av nye plasser i landsdelen. Men dette ble opphevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i desember, med henvisning til at dette er en forskriftsmessig endring Bufetat ikke hadde anledning til å foreta seg.

Nå er det på tide å innføre en slik mekanisme. Også av hensyn til barna selv. Som trenger omsorg og avanserte støttetiltak fra storsamfunnet. For hvert barn er det en omfattende infrastruktur som må bygges opp, både knyttet til den direkte omsorgen, samt skole- og helsetilbud blant annet. En såpass stor konsentrasjon av barn med slike behov i en såpass liten landsdel, er neppe formålstjenlig. Ei heller når det kommer til tilgjengelige kompetente fagmiljøer.

For hvert barn er det en avansert infrastruktur som må bygges opp.