Fattig eldreomsorg i rik kommune
Den 13. februar skriver Faedrelandsvennen om at Kristiansand får et overskudd på 221 millioner kroner, og at kommunen har over en milliard plassert i fond.
Som sykepleier i Kristiansand kommune kjenner jeg at jeg blir kraftig provosert av å få vite at kommunen jeg jobber for, som aldri har penger i budsjettet nok til at vi kan vaere et adekvat antall ansatte tilstede på jobb på sykehjemmet, sitter med gigantiske summer i overskudd. I stedet for å sørge for at de eldre og syke i kommunen ivaretas på en verdig måte, går de i flere hundre millioners overskudd.
Penger til kunstsilo og alskens annet har vi. De eldre der jeg jobber kan ikke en gang så mye som lese om kunstsiloen før avisen kan kalle seg gårsdagens avis – da budsjettet til arbeidsplassen min tilsier at to aviser fordelt på 21 pasienter er nok.
På flere institusjoner (og hjemmebaserte tjenester) her i byen får brukerne kun tilbud om dusj én dag i uken, og er de for syke til å orke å dusje på dusjedagen sin får de vaer så god å vente en hel uke til. Hvorfor? For vi er kronisk underbemannet, og strikken er allerede tøyd så langt at en ekstra dusj vil føre til at hele korthuset raser – og at medisinutleveringer, frokost m.m. vil bli minst en halvtime forsinket for samtlige beboere på avdelingen.
Vi som sykepleiere og helsepersonell ofrer egen helse når vi stadig må løfte og dra i pasienter som ikke selv kan stå på egne ben. For avdelingen har nemlig kun én eneste personheis fordelt på alle pasientene, og vi har begrensede andre hjelpemidler. Hvorfor? Det koster penger.
Jeg vanker fortsatt med mange jeg studerte sykepleie med her i byen for en femtenårs tid siden. Imidlertid er det få av disse som er sykepleiere i dag. Unge, friske kvinner i sin beste alder på rundt 35–45 år. Men historien er den samme gjengs over hele kommunen, det vaere seg i hjemmesykepleie, på sykehjem, på rehabiliteringsavdeling, på sykehuset m.m. – det er for lite folk og for mye å gjøre. Man orker ikke vaere en del av«det». Takket vaere samhandlingsreformen sender Sørlandet Sykehus stadig sykere pasienter hjem eller på korttidsavdelinger – mens verken hjemmebaserte tjenester eller sistnevnte korttidsavdelinger egentlig er bemannet til å ivareta disse på en forsvarlig måte. Pasientene blir sykere og mer hjelpetrengende, men bemanningen økes ikke.
Mine venninner har tatt nye utdanninger og jobber nå som økonomer, byggingeniører, kontorpersonale – mens andre sitter fortsatt på skolebenken i håp om å komme seg bort fra kommunens trange budsjetter. Der jeg jobber har vi en fravaersprosent som tidvis naermer seg 20%. Mine kolleger gråter stadig og sier de orker ikke mer – og gruer seg til neste dag. Flere ønsker å skifte stilling, men noen er til og med for slitne til å orke å skrive jobbsøknader når dagen endelig er omme.
Så, kjaere Kristiansand kommune; dere kan slå dere på kassa og skryte av at dere har 221 millioner i overskudd. I de millionene ligger det mange aviser, personløftere, dusjedager – og ikke minst noen ekstra hender som kunne gjort at vi ikke endte med at 1 av 5 sykemeldes pga for høyt arbeidspress, vonde rygger m.m. Jeg for min del skal snart manne meg opp til å si opp sykepleierjobben min her i Kristiansand kommune og gjøre noe annet. For å se andre gni seg i hendene av at mine barn får en psykisk og fysisk utslitt mor hjem fra jobb hver dag, det er det faktisk ikke verdt.
Jeg for min del skal snart manne meg opp til å si opp sykepleierjobben min her i Kristiansand kommune og gjøre noe annet.