Mener det ikke er plass til rumenske selgere på torvet
Administrasjonen følger ikke opp politikernes vedtak og vil heller ha en ny vurdering av hvor romkvinner i Kristiansand skal få selge varene sine.
– Vi skal fremme en ny sak til politikerne i by- og miljøutvalget der vi lufter mulige løsninger for hvor de kan vaere. Så blir det de som skal bestemme, sier Tore Løvland, koordinator i kommunen, til Faedrelandsvennen.
Handelsstanden i byen har fått nok av at romfolk selger strikkevarer i Markens gate uten å forholde seg til kommunens regler om salgsplasser.
I Markens er det kun tre tilgjengelige plasser, og de koster penger å bruke. Men kommunen har sett mellom fingrene på at romfolk ikke forholder seg til dette.
Det er vedtatt at denne gruppa skal tilbys gratisplasser for å selge varene sine på torvet, men dette har ikke skjedd.
Tore Løvland skriver nå i et brev til Kvadraturforeningen og Gårdeierforeningen at hovedgrunnen til dette er at langt flere torvselgere enn ventet ønsket å leie plass på torvet i fjor.
«De nye retningslinjene tillater inntil ni salgsvogner, og i 2018 signerte kommunen avtaler for samtlige av disse plassene. Dette medførte blant annet at plassene som var tiltenkt tilfeldig gatesalg ble betydelig redusert», heter det i brevet, og videre:
«Juletre, julekule, torvhandlerne og ikke minst julemarkedet har brukt alt tilgjengelig areal».
Det var altså ikke plass til romfolk som ville selge egne varer, mener Løvland.
«Selgerne sitter på bakken når de selger sine produkter, og administrasjonen mener man nå bør vurdere dette vedtaket på nytt og eventuelt se på hvor denne virksomheten er ønskelig å plassere», skriver han.
FORVENTER OPPFØLGING
Heidi Sørvig, daglig leder i Kvadraturforeningen og Gårdeierforeningen, skriver i en epost til Faedrelandsvennen at de er uenige i at det er beho.v for ny politisk behandling.
«Vår oppfatning er at det er plass på dagens torv til å tilby et begrenset antall plasser for tilfeldig gatesalg», skriver hun, og videre:
«Vi forventer at administrasjonen i kommunen følger opp vedtaket og slår ned på ulovlige salgsplasser i Markens og andre steder i sentrum. Slik det er i dag så får representanter fra romfolket fritt ta seg til rette med ulovlige salgsplasser, mens andre som stiller seg opp med ulovlige salgsplasser umiddelbart blir vist bort. Vi stiller oss uforstående til hvorfor en gruppe skal vaere unntatt fra gjeldende regelverk».
Ifølge Sørvig var det rundt 15 plasser i Markens og sidegatene der romfolk solgte varer før jul i fjor. Hun har tidligere skrevet at butikkeiere tidvis har opplevd det som ubehagelig at det synges og ropes rundt salgsplassene.
FORETREKKER MARKENS
Kari Klingsheim i Frelsesarmeen er en av dem med best oversikt over de rumenske tiggerne i byen. Hun sier at de første nå er tilbake fra Romania etter opphold i hjemlandet.
– De ønsker å selge varene sine i Markens, der det er mest folk. Reglene om hvor de kan selge varer er uklare for dem, og de forholder de seg ikke til disse før de får klar beskjed, sier hun.
Hun sier at hun ikke oppfatter salg som den største utfordringen i gatebildet.
– De breier seg kanskje litt ut, men aggressiv tigging er et større problem, sier hun.