Hvis Trond Giske har partiets beste i tankene, bør han gi opp kampen om fremtidige toppverv.
VIDAR UDJUS, politisk redaktør
Trond Giskes støttespillere mener han er så dyktig at Ap trenger ham. I virkeligheten har han blitt en byrde for partiet.
Det viser de siste dagenes diskusjon om dansingen med en ung kvinne på et utested i Oslo, med full tydelighet. Ikke fordi seansen i seg selv kan sies å vaere alvorlig. Men fordi den illustrerer det som bør vaere det politiske hovedpoenget rundt Giske. Og som har vaert det i lang tid: All støyen rundt den tidligere nestlederen hindrer Ap i å komme på offensiven. Fordi det hindrer Jonas Gahr Støre i å snakke om det han vil og må snakke om for å kunne løfte partiet – politikk.
At ikke Giske selv har sett det, er underlig. I alle fall hvis han er en så dyktig politiker som hans tilhengere hevder. I stedet valgte han å kjøre løpet helt ut, til motstanden selv i hjemfylket ble så sterk at han måtte gi tapt. Som han skrev på Facebook: «Lederen i valgkomiteen har opplyst meg om at det ikke lenger er mulig å få en enstemmig innstilling på meg til arbeidsutvalget i Trøndelag Arbeiderparti».
Inntrykket han skaper ved å stå på så lenge, tross den åpenbare motstanden, er at han setter egne ambisjoner foran partiets beste. Realiteten er at når Giske kjemper om nye verv, blir det praktisk talt umulig for Ap å fronte andre saker. Fordi Giske er omstridt, for å si det forsiktig, langt inn i sitt eget parti. Og, som vi nå har sett, langt inn i sitt eget fylkesparti.
Da Giskes opprinnelige ønske om å bli nestleder i Trøndelag Ap ble kjent tidligere i uka, reagerte flere av dem som varslet på Giske mot slutten av 2017. Det gjorde også de kvinnepolitiske lederne i Ap i både Rogaland, Hordaland, Troms og Finnmark, gjennom VG. I NRK torsdag kveld fulgte tidligere stortingsrepresentant Grethe Fossum opp og ba Giske gi seg i partiet.
Alt dette var før den nye videoen fra utestedet i Oslo ble kjent. Som man altså kan mene er av den uskyldige sorten. Men som igjen viser sprengkraften i denne saken. Internt – og dermed også eksternt.
For likestillingspartiet Ap utgjør kvinnelige velgere en svaert viktig del av grunnfjellet. Partiet som med stor rett kan hevde å ha stått fremst i kampen for en rekke grunnleggende rettigheter for kvinner, har ikke råd til stadig nye runder rundt Giske. Hvor det hver gang oppstår tvil om hva partiets linje egentlig er. Hvem partiets ledelse egentlig sympatiserer med; Giske eller varslerne. I så fall risikerer Ap at politikere i andre partier som fra før gir Ap sterk konkurranse, ikke minst om kvinnelige velgere, kommer på banen. Som SVS Kari Elisabeth Kaski gjorde i Klassekampen denne uka. Hun advarte mot et Giskecomeback: «Ap må sørge for at de kvinnene som har stått i en krevende situasjon, vinner», sa Kaski. Og kalte både Giske og «mennene i FRP som tramper utenfor» for «cowboyer og bajaser».
Jonas Gahr Støre trenger denne kruttrøyken minst av alt. Da han ble intervjuet av Faedrelandsvennen under Arendalsuka sist sommer, var det en lettet partileder som følte han at han endelig var ute av den lange tunnelen som Giske og metoo-sakene hadde skapt. Nå skulle tida fram til kommunevalget brukes til det Ap-lederen og alle andre i partiet ønsket: å snakke om sakene.
«Jeg erkjenner at det har vaert tøft og krevende, men nå opplever jeg en unison enighet om at vi er ferdige», sa Støre. Og la til: «Nå kan vi komme tilbake og snakke politikk».
Det var et halvt år siden. Denne uka har vist at Ap ennå ikke er ferdig med bråket rundt Giske. Den sluttstreken er det trolig bare Giske selv som kan sette.