Planer til besvaer

Det er naermest rørende å lese at by- og miljøutvalget gjerne ville bevare det lille trehuset midt i Markensgaten, men at de – i lojalitet til et planvedtak fra 2009 – ser seg tvunget til å følge planen – å godta rivning.

Planer er til for å holdes, blir det hevdet. I Kristiansand bare når det passer utbyggere og deres politiske venner, vil jeg hevde.

For få år siden opplevde vi at selv Verneplanen for Murbyen – enstemmig vedtatt av Bystyret og fullrost av Riksantikvaren – viste seg ikke engang verd papiret den var skrevet på da en politisk traver – med fartstid fra bystyre og formannskap – ville trosse verneplanen.

Da var det knapt en eneste politiker som følte seg bundet av planen. Alle stilte de seg da bak sin politiske venn som ønsket å endevende kvartal 57 vest for Tresse. Bort skulle verneverdig vegetasjon og bestående bygninger – for å gi plass til garasjekjellere og såkalte eldreboliger til rundt 100.000 kr pr kvadratmeter.

Politisk kameraderi og samrøre har altfor lenge fått dominere denne byen. Det bør få konsekvenser ved kommunevalget denne høsten. Det sterkeste politiske signal samfunnsengasjerte personer kan uttrykke er å la vaere å stemme – har stått å lese i Aftenposten. Det rådet har jeg tenkt å følge.