Dropper bil - tar elsykkel
Biltrafikken skal ned i Kristiansand. Det har vist seg vanskelig. Men på Gimlekollen har mange plutselig begynt å droppe bilen.
Stadig flere gjør som Marianne Sjuls på Gimlekollen: Lar bilen stå. Bompasseringene på Presteheia er kraftig redusert.
I bomstasjonen på Presteheia viser målingene at biltrafikken går ned år for år.
– Det er helt åpenbart at elsyklene er den viktigste årsaken til at folk begynner å sykle her. Vi prøver jo å få folk til å sykle generelt, men når det skjer så brått, er det grunn til å tro at grunnen er elsykler, sier Jan Erik Lindjord, rådgiver i by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.
Arbeidet med å få folk til å begynne å sykle har vist seg å vaere krevende. Ingen av de norske byene ligger an til å nå målet om en sykkelandel på 20 prosent innen 2023.
Men elsyklenes inntog ser ut til å hjelpe. Som Faedrelandsvennen skrev tidligere i februar, melder enkelte forhandlere om at halvparten av alle sykler de selger har batteri.
Syklene skal gjøre det lettere å bytte ut bilen. Håpet er at folk som bor i en bydel langt unna sentrum, eller i en bydel med mange bakker, skal bytte ut bil med sykkel. Trolig er det dette som er i ferd med å skje på Gimlekollen.
– Du skal ikke langt i Kristiansand før du møter en bakketopp. Men samtidig har det også blitt gjort en stor innsats med å bygge nye sykkelveier. Det går helt tilbake til 70-tallet. Andre byer begynner å bygge ut sykkelveinettet nå, sier Lindjord.
LYSPUNKT
Det var 35.000 faerre passeringer i bommen på Presteheia i 2018 sammenlignet med 2016. De seks siste årene har det blitt 50.000 faerre passeringer.
Nedgangen de to siste årene var på seks prosent og den skiller seg dermed kraftig ut fra de andre bommene.
– Dette tyder på at noe kanskje er i ferd med å skje oppe i hodene på folk, sa Morten Leuch Elieson (V) da tallene torsdag ble presentert i et møte i Atp-utvalget (areal transportplan).
Utvalget har siden 2012 jobbet ut fra et mål om at bilbruken i Kristiansand ikke skal øke og helst gå ned. Den gang ble det innført rushtidsavgift i Kristiansand. Kristiansandsregionen har også fordelt 600 hundre statlige millioner på bedre tilbud til de som tar buss, sykkel og gange.
– Det er bra med en nedgang, men jeg hadde ønsket og forventet meg enda litt mer, sa fylkesvaraordfører Tore Askildsen (KRF) i møtet på torsdag.
Status er nemlig at trafikken i bommene ikke går noe saerlig ned, men ligger omtrent på stedet hvil. Det er også mye trafikk som ikke blir målt. For eksempel «bomsnikere» som kjører over Tinnheia i stedet for gjennom bommen på Grim.
VANSKELIG Å NÅ
Målet om en sykkelandel på 20 prosent innen 2023 ligger også langt unna. Det er fastsatt i Nasjonal transportplan at de største norske byene skal komme opp på dette nivået.
– Selv om Kristiansand ikke når dette målet, er vi likevel den av storbyene som ligger best an. Vi har en langt høyere andel enn andre norske byer, sier Lindjord.
Siste tall er fra 2014 og viser at ti prosent av reisene i Kristiansand blir gjennomført på sykkel. I barmarksesongen (april - september) er den 14 prosent viser tall som er gjengitt i en rapport fra Transportøkonomisk institutt.
Samtidig er det dyrt å bygge sykkelveier, og i Atp-utvalget på tors- dag spurte Randi Øverland (Ap) hva man fikk igjen for pengene.
Hun viste til sykkelekspressveien opp Myrbakken ved Hennig Olsen is. Denne er på 1,1 km og kostet 87 millioner, inkludert to nye busstopp.
I målepunktet ved Hannevika viser tellingene at det i 2018 var 1095 passeringer per døgn i dette området. 250 flere enn i 2011.
– Det er bra at det går opp, men deler vi på de summene som er brukt, så er det enorme summer, sa Randi Øverland i møtet.