Myter om yrkesfag begrenser ungdom og naeringsliv
De neste to ukene velger rundt 200.000 norske ungdomsskoleelever studieretning på videregående skole.
Hele 30 prosent av ungdomsskoleelevene sier de opplever press til å velge studiespesialisering fremfor yrkesfag selv om de misliker teoretiske fag, og til tross for at karrieremulighetene kan vaere større om de velger yrkesfag. Resultatet er mangel på elever til yrkesfagene generelt og alvorlig mangel på arbeidskraft i naeringen som bygger Norge. Både rådgivere i skolen og foreldre må ta sin del av ansvaret.
Antall søkere til yrkesfag har riktignok økt de siste årene, men på langt naer nok til å møte etterspørselen etter laerlinger og faglaert arbeidskraft. Gigantinvesteringer i vei og jernbane kombinert med høy byggeaktivitet gjør at bygg- og anleggsnaeringen vil trenge mangfoldige tusen medarbeidere med fagkompetanse de neste årene. Naeringen trenger 8 500 nye medarbeidere hvert år framover, og entreprenørbedrifter landet rundt roper etter flere laerlinger. De varsler at mangel på laerlinger vil bli en flaskehals, spesielt etter at det kom krav om bruk av laerlinger i offentlige kontrakter i 2017, som vi som bransje også har vaert en pådriver for.
Ungdom over hele landet kan starte karrieren med god lønn, ingen studiegjeld og med en garanti om spennende jobbmuligheter. Mulighetene for å ta videreutdanning parallelt med jobb, er også store. Digitalisering og utvikling av baerekraftige byggeprosesser bidrar dessuten til at erfaring fra byggog anleggsnaeringen vil bli stadig mer relevant også i andre naeringer. Likevel søkte bare 5 prosent av ungdomsskoleelevene bygg- og anleggsteknikk i 2018. Studieretningen tilbys ved over 190 videregående skoler over hele landet. Hele 30 prosent av ungdomsskoleelevene opplever press til å velge studiespesialisering fremfor yrkesfag, ifølge en undersøkelse utført av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Mange elever får ikke støtte fra hverken foreldre, karriereveiledere eller venner ved valg av yrkesfaglig studieretning. Foreldre påvirker i flere tilfeller ungdommene sine
Etil å velge «tradisjonelt», (trolig) fordi de tror at yrkesfag gir begrensede karrieremuligheter eller lavere status enn en teoretisk utdanning. Hadde de truffet én av de unge medarbeiderne som kan velge og vrake blant stillinger som byggeleder, anleggsleder, prosjektleder, fagspesialist eller håndverker ville de kanskje fått øynene opp for mulighetene i naeringen som bygger fremtidens Norge. Nesten halvparten av medlemsbedriftene i Byggenaeringens Landsforening fikk ikke tak i fagarbeidere, og én av fire fikk ikke tak i ingeniører, sist gang de skulle rekruttere, ifølge Byggenaeringens fremtidsbarometer 2019.
Lav kunnskap og mange myter om yrkesfag og arbeid i bygge- og anleggsnaeringen skaper utfordringer for en av Norges største og viktigste naeringer. I fjor gjennomførte derfor Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) sammen med viktige aktører i naeringen en rekke tiltak for å fortelle ungdom om jobbmulighetene i naeringen. Naermere 1.000 ungdomsskoleelever deltok på «Ung i Bygg og Anlegg»-samlinger i ulike deler av landet, og filmer om ulike karrieremuligheter ble delt i sosiale medier. Målet var både å dele innsikt og avlive myter.
Her er noen av budskapene vi ga til elevene:
• Nei, det er ikke bare fysisk hardt arbeid på byggeplassene. Automatisering og digitalisering gjør at naeringen er i kontinuerlig utvikling og endring. Erfaring fra bygg- og anleggsnaeringen kan vaere relevant også i andre bransjer.
• Jo, vi jobber for utslippsfrie byggeplasser og bruk av baerekraftige materialer. Kompetanse innenfor disse områdene kan gi ansvarsfulle jobber både i og utenfor naeringen.
• Ja, unge medarbeidere kan få stort ansvar, også personalansvar, i ung alder. Dette gir erfaring som sikrer karrieremuligheter både i og utenfor bygg- og anleggsnaeringen.
• Ja, byggeplassene i Norge er trygge og sikre.
• Ja, vi er opptatt av at alle som jobber på norske byggeplasser skal ha gode og rettferdige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn, nasjonalitet og erfaring. • Jo, jenter har egne brakker til klesskift på byggeplassen, og jo, det finnes vernesko i størrelse 36.
Kampanjen videreføres i år, og vi har troen på at tiltakene vil hjelpe på sikt. Vi trenger imidlertid drahjelp fra de som har størst innflytelse på ungdommenes valg.
Jeg oppfordrer derfor rådgivere i skolen og foreldre over hele landet til å tenke seg om en ekstra gang før de «automatisk» oppfordrer ungdomsskoleelever til å satse på studiespesialisering. Tidligere var det gjerne slik at elever med dårlige karakterer på ungdomskolen ble rådet til å velge yrkesfag, mens elever med firere, femmere og seksere automatisk ble anbefalt studiespesialisering. La det ikke vaere noen tvil: Naeringen kan tilby spennende karriereog videreutdanningsmuligheter også til elever som har gode evner i teoretiske fag. Som vi sier til elvene; «Er du i tvil – velg yrkesfag».