Stiftelser til besvaer
Stiftelsene Misjonen Jesus Leger og Cultiva har vaert i hardt vaer den siste tiden.
Svein-magne Pedersen i Misjonen Jesus Leger er blitt avslørt av VG i å reklamere for støtte til barnehjem som ikke eksisterer. Erling Valvik i Cultiva har avsluttet sine 17 år som toppleder i stiftelsen med en «gullpensjon» – gjerne kun forbeholdt toppledere i meget lønnsomme børsnoterte selskaper. Finnes det noe likhetstegn ved disse to meget forskjellige stiftelsene og hendelsene?
Stiftelser, i motsetning til private bedrifter og offentlige organisasjoner, har ingen eiere. De er såkalt selveiende og dette gir dem helt andre styringsutfordringer enn private og offentlige bedrifter. Noen vil hevde at med stiftelser vil veldedige formål kunne tilgodeses med mer midler – siden en ikke trenger betale «griske» eiere eller skiftende politiske «ønsker». I mangel av eiere, er imidlertid stiftelser enda mer prisgitt styret enn private bedrifter og offentlige institusjoner. Styreforskning har visst at når daglig leder har sittet i sin stilling betydelig lengre enn styrets leder (som i Cultiva), eller styreleder og daglig leder er samme person (som i Misjonen Jesus Leger), vil styrets evne til kontroll av stiftelsen reduseres. Dette kan vaere med på å forklare uheldige hendelser knyttet til de to stiftelsene.
Når stiftelser er avhengig av løpende gaveinntekter, som tilfellet er med Misjonen Jesus Leger, vil gjerne kritisk mediaoppmerksomhet vaere nok til at stiftelsen endrer kurs, og tar hensyn til kritikk utenfra. Det kan tyde på at dette allerede er skjedd. Cultiva-stiftelsen er imidlertid en «pengebinge» donert av Kristiansand kommune i 2002, med antatt totalkapital i dag på ca to milliarder kroner. Dette medfører at stiftelsen i langt mindre grad trenger å ta hensyn til kritikk utenfra.
Cultivas formål er «… å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner…». Etter snart 18 års drift er det naerliggende å spørre seg om en har oppnådd disse målene, og om de i det hele tatt kan måles? Helt konkret kan jeg observere at Cultiva de siste årene har hatt driftsutgifter på ca 5 millioner kroner i året for å administrere en årlig tildeling på ca 20 millioner (når en holder utenfor ekstraordinaere avsetninger til Kilden og Kunstsiloen). Opprettelsen av Cultiva var ment å skape en mer effektiv og langsiktig struktur for forvaltning av midlene fra salget av Agder Energi. Jeg tror bestemt at lokaldemokratiet i Kristiansand vil kunne forvalte disse enorme midlene langt mer effektivt, og at Cultiva-stiftelsen har skapt en mer kostbar og en mindre styrbar struktur.
Hva sier forskningslitteraturen om når stiftelser er egnet organisasjonsform? Stiftelser bør etableres på områder hvor private bedrifter og offentlige organisasjoner er lite effektive (f.eks. innsamling av bistandsmidler) og mangler legitimert (f.eks. i private helseinstitusjoner). Dette innebaerer at de mest effektive stiftelsene gjerne ledes av personer som identifiserer seg med stiftelsens formål – og er villige til å arbeide for lavere lederlønninger enn i rent kommersielle organisasjoner. Dette har jeg påvist i min egen forskning på mikrofinansbanker i mer enn 50 land.
Effektive stiftelser bør ikke vaere evige pengebinger som Cultiva, som kan leve et liv isolert fra kritikk, en bør heller ha vedtekter som setter krav til minstetildeling, f.eks. minst 5% av kapital per år. Når kassa er tom bør stiftelsen legges ned. Videre bør stiftelser vise full åpenhet når det gjelder lederlønn (noe uklart i begge stiftelsene diskutert i denne artikkelen) og stiftelser trenger dyktige styremedlemmer som er mer opptatt av stiftelsens formål enn eget styrehonorar – først da er en stiftelse den best egnede organisasjonsform.
Effektive stiftelser bør ikke vaere evige pengebinger som Cultiva.