Den katolske kirkes svik
Den katolske kirkes manglende vilje til å ta et kraftfullt oppgjør med egne overgripere, viser med all tydelighet behovet for å overlate sakene til det sekulaere rettsapparatet.
Pave Frans har vist en helt annen vilje enn sine forgjengere til å løfte fram den m is bruks-og overgrepskult ur ensom har preget deler av den katolske kirke. For to uker siden erkjente han for første gang at seksuelle overgrep begått av biskoper og prester mot nonner, er «et problem». Og på hans initiativ ble det i slutten av forrige uke holdt et toppmøte i Vatikanet mot misbruk av barn.
Sistnevnte tema er
i seg selv en uhyrlighet. Og en indikasjon på at omfattende og grove overgrep mot barn til nå har fått pågå uten meningsfulle reaksjoner fra representanter for den som hevder å vaere Guds representant på jord.
Paven brukte på
toppmøtet sterke ord og kalte overgriperne – katolske biskoper og prester – for «verktøy i Satans hender». Og han lovet «Guds vrede» over de som forgriper seg på barn og unge.
Men de krasse
ordene falt likevel maktesløse til jorden all den tid de ikke følges opp av konkrete handlinger, som tett samarbeid med det enkelte lands justisvesen i form av overlevering av både bevismateriale og mistenkte gjerningspersoner.
Tvert imot fortalte
en kardinal på toppmøtet at «materiale som kunne dokumentert de forferdelige handlingene og navngitt de ansvarlige, ble ødelagt». Med andre ord bevisst. Enten fra de skyldige selv, eller fra deres overordnede, som ikke ønsker fokus på overgrepene. Med det åpenbare resultatet at ugjerningene i mange tilfeller har kunnet fortsette.
Flere hundre ofre
for slike overgrep var i helga samlet på Petersplassen, i håp om å presse kirken til et kraftfullt oppgjør med både overgriperne og kulturen. Men de ble skuffet. De nesten 200 biskopene klarte ikke å samle seg om tiltak som ville sørget for åpenhet om omfanget av misbruket og rettsforfølgelse av gjerningspersonene.
Fravaeret av et
slikt oppgjør er et svik mot de mange ofrene for slike overgrep. Og nok et bevis på at den katolske kirke ikke er i stand til selv å håndtere disse sakene.