En overvurdert forfatter

Hva er greia med Houellebecq?

Med «Serotonin» har den franske kjendisforfatteren Houellebecq skrevet enda en bok om en deprimert, middelaldrende mann med et forkvaklet menneskesyn – og langt ut i boka, etter å ha blitt fortalt om en rekke av hovedpersonens ekskjaerester, tar jeg meg selv i spørre «hva er egentlig poenget med denne boka? hva er egentlig greia med Houellebecq og hvorfor er han så opphauset?» – helt til jeg kommer til opprøret hvor hovedpersonens beste venn (bare i mangel av å ha noe saerlig til venner) deltar i et bondeopprør.

Hovedpersonen Florent-claude Labrouste er agronom høyt oppe i systemet. Han vet litt av hvert om landbruket i Frankrike. Etter å ha bestemt seg for å forsvinne sporløst fra sin unge, japanske samboer, drar han til den franske landsbygda og treffer en gammel venn fra studietiden som prøver å drive økologisk. Det funker dårlig, og Labrouste blir vitne til et bondeopprør.

«Serotonin» kom ut i Frankrike før «de gule vestene» startet sine opprør, og av den grunn sees Houellebecq på naermest som en slags Nostradamus, men for meg virker det mer som en tilfeldighet. Vi snakker her om Frankrike, et land som ikke er fremmed for voldsomme demonstrasjoner. I tillegg er bondeopprøret en liten part av romanen – Labroustes (om enn morbide) søken etter kjaerlighet og lykke utgjør en større part.

Ofte lar jeg meg underholde av Labroustes svartsyn på verden, et svartsyn iblandet kynisme og likegyldighet som, sammen med at begge bøkene handler om et menneske i samfunnets øvre sjikt med et bisart ønske om å trekke seg tilbake og la pillene ordne opp, får meg til å tenke på fjorårets «My Year of Rest and Relaxation» av Ottessa Moshfegh, en roman som dessverre ikke har blitt utgitt på norsk (ennå?). Men mens sistnevntes hovedperson var så grotesk i sin søken etter noe annet enn sin nåvaerende tilstand at romanen ble interessant, føles Labrouste som en person jeg har møtt flere ganger før hos Houellebecq, og følgelig blir det som om «Serotonin» er den samme romanen som så mange av Houellebecqs romaner før – bare med et nytt politisk tema i bakgrunnen.