Vindmøller på åsrygger kontra kvalitetsturisme

Vi er så heldige å ha ei hytte i Birkenes (kona mener riktignok at den bare er hennes).

I området var det planer om utbygging av vindmøller, og i den forbindelse ble det satt opp en mast på ca. 200 meters høyde påmontert en vindmåler i toppen. Dessuten tre røde lys for å advare fly- og helikoptertrafikken. På skyfrie kvelder er det jo en opplevelse i seg selv å betrakte stjernehimmelen i sammenheng med nødvendige aerender i hyttas omegn. Men med den masta med påmonterte røde lys forsvant noe av gleden med å betrakte millioner av stjerner i Melkeveien. Heldigvis er masta nå demontert og nesten alt er ved det gamle.

Min familie og jeg har tatt del i masseturismens gleder opp igjennom årene. Men er holdninger i ferd med å endres? Fjorårets utflukt til Firenze og Verona med omegn ble en vekker. South China Airlines pøste på med turister i fly med to etasjer. Norwegian bidro med sitt. Vi opplevde å bli nektet å sitte inne på restauranter og måtte ta til takke med bord ute i gata og dukke for sladrespeilene til biler som passerte. Bordene inne i restauranten var forbeholdt de fastboende. Da forsto jeg kanskje litt, at nok er nok?

Vi har jo Hovden og Bortelid, de andre har Kvitfjell, Geilo og mange andre flotte steder. Det er vel og bra å la disse stedene utvikle seg og trekke til seg glade nordmenn og utlendinger. Dette kan knapt kalles masseturisme. Allikevel tror jeg at vi i Norge kan utnytte noen av våre mange naturgitte goder bedre. Det er stadig flere som har økonomi og interesse av å oppleve urørt natur med tilrettelagt veiledning og innkvartering hvor lav pris ikke er førsteprioritet. Dette kan vaere småskalatiltak som kan bety mye for innbyggerne i småsteder rundt om i Norge.

Så min bønn er som følgende: Vennligst se andre muligheter til inntjening enn å sette opp vindmøller på alle åsryggene hvor utenlandske aktører tar gevinst subsidiert av fellesskapet. Er det ikke bedre å sette vindmøllene ute i havet hvor vi nordmenn har kompetansen som kreves?