Første kvinne som får lovens strengeste straff
Siden 2002 har 13 menn blitt dømt til 21 års forvaring. 43-åringen fra Kristiansand er første kvinne.
Dersom forvaringsdommen blir stående vil 43-åringen bli overført til soning på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo. Dette er den eneste anstalten for forvaringsdømte kvinner i Norge.
På Bredtveit soner forvaringsdømte sammen med innsatte som er dømt til ordinaer fengselsstraff og varetektsfanger.
– Utgangspunktet er at de skal ha mest mulig fellesskap med andre innsatte, for å begrense skadevirkningene som vi vet isolasjon fører til, sier fengselsinspektør Inge-brigt Hammerhaug ved Bredveit til Faedrelandsvennen.
Fengselet har en avdeling med høyt sikkerhetsnivå med plass til 45 innsatte og 19 plasser med lavere sikkerhetsnivå. Alle innsatte er kvinner.
12 AV 285 ER KVINNER
Forvaring ble innført som erstatning for sikring i 2002. Siden reaksjonsformen ble innført har 273 menn og 12 kvinner blitt dømt til forvaring av ulik lengde. Det opplyser seniorrådgiver Atle Syvertsen i Kriminalomsorgsdirektoratet, som har innhentet tall fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.
Kun 13 menn har blitt dømt til 21 års forvaring. I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drapene i Baneheia. I 2012 fikk Anders Behring Breivik lovens strengeste straff for terroraksjonen i Oslo og på Utøya. I 2016 fikk Julio Kopseng tilsvarende straff for overgrep mot 19 kvinner.
Forvaring er straff som kan forlenges på ubestemt tid. Den domfelte kan ikke løslates så lenge det foreligger en reell fare for at vedkommende på nytt vil begå alvorlig kriminalitet som kan true andre menneskers liv, helse eller frihet.
Kristiansand tingrett mener en tidsbegrenset straff ikke er tilstrekkelig for å beskytte samfunnet mot 43-åringen fra Kristiansand.
I dommen viser retten til at det skal legges vekt på «den begåtte forbrytelsen eller forsøket, sammenholdt saerlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne».
«I denne saken er det snakk om to overlagte drap. Begge er utført etter planlegging over tid og på utspekulerte måter. Det foreligger ingen formildende omstendigheter», konkluderte Kristiansand tingrett.
HAR ANKET DOMMEN
43-åringen mener selv at hun er uskyldig. Forsvarer Olav Sylte framholdt i retten at det ikke er bevist at noen av mennene faktisk ble drept, eller at kvinnen har drept dem. Om tre uker starter ankesaken i Agder lagmannsrett, hvor skyldspørsmålet blir endelig avgjort.
Dersom forvaringsdommen blir stående har 43-åringen krav på et tilpasset opplegg under soningen.
– De som dømmes til forvaring følges opp av miljøterapeuter med et saerlig ansvar for de forvaringsdømte. I tillegg følges de opp gjennom møter i ansvarsgruppe hvor avdelingsleder og representant fra fengselsledelsen deltar, sier inspektør Hammerhaug.
ALLE MÅ SONE MINSTETIDA
Han opplyser at forvaringsdømte har samme mulighet til besøk av barn og familie som andre innsatte.
– I utgangspunktet blir besøk kontrollert ved at tjenestemann er til stede under besøket. Vi skal legge til rette for at barnebesøk gjennomføres på en skånsom måte. Vurdering av barnets beste blir gjerne vurdert i de tilfellene hvor det er snakk om besøk av lengre varighet i besøksleilighet, sier Hammerhaug.
Ved alle forvaringsdommer skal det fastsettes en minstetid. 43-åringen fra Kristiansand fikk en minstetid på ti år, som er den maksimale lengden. Forvaringsdømte kan ikke løslates før minstetida er utløpt.