Den merkelige havnedriften...
Det er spennende lesing når vi ser at toppetasjen i Kanalbyen legges ut for salg i «hyttemarkedet» for 15 millioner.
Silomotstanderne bør ikke klage over dette. Eiendomssalget er kanskje det beste eksempelet på at havneeiendom omsettes til maksimal inntekt for havnekassen – akkurat slik de som styrer havnekassen plikter å gjøre. Hvorfor man da ikke har solgt siloen til maksimal pris, vil selvsagt bli debattert når kontrollorganene en vakker dag kommer til sin fasit og valget i 2019 har innsatt et nytt havnestyre.
Det er forfriskende når en privatperson også uttaler at han synes det er greit å tjene et par millioner på ren venting. Han har inngått kontrakt om å kjøpe en leilighet til 13 mill i 2016, og forventer at den samme kontrakten kan selges videre for 15 mill i 2019. I mellomtiden er det ikke løftet så mye som en hammer for hans del. Men han tar selvsagt en betydelig risiko om å måtte innfri og fysisk betale hele 13 mill i løpet neste måned, dersom ikke «hytta» blir solgt.
En slik risiko og spekulasjon bør ikke havna ta seg råd til. For her er det også betydelig fare for tap. D ersom prisen på 15 mill oppnås, viser det også en helt ny side av både Kanalbyen og driften av Kristiansand Havn. Man kan altså ved utbygging av 147 kvadratmeter mur, omsette nesten 4 ganger mer på salg av en leilighet, enn det man omsetter på et helt år med cruisetrafikk. Dette ene leilighetssalget genererer alene også mer omsetning enn det havna gjør isolert i både salg av tjenester til offshore, leie av havneplass/eiendom og bulk/ stykkgods. Altså alle de funksjoner man i dag bruker milliarder på å flytte til Kongsgård–vige. (Tall fra 2017).
Er det ikke utrolig?
Hva leilighetssalget generer av inntjening, er selvsagt en ganske annen sak. Sørlandsnyhetene og mange andre har lenge kunnet hevde med både dokumentasjon og tyngde at Kristiansand Havn ikke kommer til å tjene fem flate øre på byggingen av Kanalbyen. Til det er kostnadene med å erstatte tapte kaiarealer, enten det er til cruisebåter eller oljerigger, altfor store. En rekke styremedlemmer i Kanalbyen-styrene har for lengst innsett dette, og forlatt skuta.
Nettopp derfor er det også viktig at Kristiansand Havn utad overfor politikere og publikum pøser på med informasjon om nye suksesshistorier innen cruise og offshore. For selv om inntekter og omsetning i disse markedssegmentene er latterlig små sammenlignet med for eksempel drift av fergeterminal og container, så genererer de inntekter som er betydelig større enn leilighetssalg i Kanalbyen.
Kristiansand havn har med andre ord for lengst begynt å servere sin egen hale til forrett i alle styremiddager. Kun overdådige festtaler kan dermed overskygge det faktum at maten smaker av bedervet hund.
Paradoksene vi sitter igjen med er også mange. Har vi egentlig bruk for noen giganthavn på Kongsgård–vige, sett bort fra at man ønsker å frigjøre arealer for leilighetsspekulasjon? Svaret på dette er et definitivt nei! T renger byen nye leilighetsarealer på Silokaia og på Lagmannsholmen som kun egner seg for en svaert begrenset del av befolkningen? Svaret på dette må vel også streng tatt bli et nei! Tvert imot blir det vel ganske trangt i Kanalbyen mellom siloer, renseanlegg, klatreparker, kulturhus, museer, parkeringshus og friluftsområder. 128 leiligheter står i disse dager klar til overtagelse. Kun 23 av dem er så langt tinglyst på nye eiere. Resten står tinglyst på Kristiansand kommune for at havna og partneren Jbu-eiendom AS skal slippe eiendomsskatt mens spekulantene venter på at kontraktene de har inngått kan selges med gevinst. Er dette god byutvikling? Er det dette våre politikere skal legge til rette for? Er dette god og sosial boligpolitikk? Også her må svarene bli nei!
Så til det største paradokset av dem alle: Kristiansand Havn og politikerne har vaert strengt imot etablering av hotell på Silokaia. Dette til tross for at milliongevinster har vaert reelle og tilgjengelige. M en hva er det man ender opp med? Blir Kanalbyen til sist byens nye «hytteområde», egnet for massiv omsetning på Air-bnb? Mye kan tyde på nettopp det. Og da har vi vel fått et «hotell»?
En del av dem som har tilkjennegitt at de har kjøpt leilighet på spekulasjon om markedsoppgang eller utleie finnes blant både kommuneansatte, havneansatte og Havnas innleide prosjektledelse. Tanken om å drive «hotell» er altså ikke så fjern likevel. Saerlig ikke dersom gevinsten kan lande i egne private lommer.
Man står også i fare for at bankene som har garantert for de mange kontraktsposisjoner også må overta dem dersom ikke spekulantene i neste måned klarer å hoste opp full betaling for kontraktene som er inngått. Og da er hotelltanken helt reell. Leilighetene havner i utleiemarkedet frem til de blir solgt billig til nye spekulanter.
På Lund har de samme politikerne som vil bygge ny havn, også bestemt at industriområdet og Industrigata ovenfor skal transformeres til en helt ny kompakt bydel. Tanken på Lund som industriområde er altså forlatt.
Sett i lys av skandalene som utspiller seg i den merkelige havnedriften, er det kanskje på tide at de samme politikere spør seg om ikke Lund også burde få boliger helt ned til strandlinjen fremfor ny industri som vi trolig kan lokalisere andre steder på billigere og mer hensiktsmessig måte. B yens befolkning bør kanskje forvente såpass av omløp i hodet på dem som er valgt til å tenke for oss?
Trenger byen nye leilighetsarealer på Silokaia og på Lagmannsholmen som kun egner seg for en svaert begrenset del av befolkningen?