Havnaa bokser tittelkamp på hjemmebane
Lørdag kjemper Kai Robin Havnaa (30) om sin første tittel som profesjonell bokser.
Lørdag bokser du for din første tittel i profesjonell boksing. Kjenner du på nervene?
– Det er en spenning i hele kroppen nå. Du kan tenke deg når hele karrieren står på spill, i tillegg til helsa di. Et slag for mye kan gjøre at du aldri kan bokse igjen. Uansett om du er verdens tøffeste kjenner du at den klumpen i magen bare vokser. Det er absolutt ikke behagelig, men det er det som gjør boksing så spesielt. Den mestringsfølelsen etterpå er også mye større enn det fotballspillere og håndballspillere opplever under og etter kamp. Det er noe jeg bare må takle. Jeg har bl.a. bokset foran 10.000 i Oslo Spektrum før, og det taklet jeg bra. Jeg kjenner på nervøsitet, men aldri frykt.
Hva vil det bety for deg om du vinner Ibo-tittelen på lørdag?
– Det er nesten så jeg er redd for å si hvor mye det betyr, ettersom det er definerende for min videre boksekarriere. Dette er en milepael for meg, og det kan hjelpe meg til å komme meg videre mot nye drømmer.
Du møter tyske Rad «Thunder» Rashid i ringen. Hvordan ser du på motstanden?
– Da jeg så ham i Oslo på pressekonferansen så han bedre trent ut enn det jeg hadde trodd. Han har vaert tungvekter og da har han sett tyngre ut. Men nå har han gått ned til min vektklasse, cruisevekt, og han så mer «rippet» ut.
Hvorfor tror du at du vinner?
– Han er rutinert, og har vaert proffbokser siden 2009. Jeg skal ta ham på treningsvilje, og at jeg rett og slett er en farligere bokser. Han slår hardt, men jeg gjør også det. Han har allerede hatt tittelbelter, og hans tid er over. Nå er det min tid.
Onsdag kveld møtte du Rashid til en såkalt «face off» i Sør Amfi i Arendal. Hvordan opplevde du det?
– Det var min mest intense «face off» så langt i karrieren. Han er jo dønn seriøs. Det virker som om han har kommet hit for å gi meg en skikkelig kamp. Samtidig er det ikke alltid man kan stole på inntrykket man får av motstanderen i en «face off». Det er no- en som har stått og glist meg opp i trynet, men så har de plutselig vaert sykt seriøse når de kommer opp i ringen. Så det kan vaere skuespill fra hans side.
Rashid har bokset 16 kamper, og tapt fire av dem. Du er ubeseiret i 13 kamper, gir det deg en fordel?
– Det er en utrolig flying start for meg. Alle boksere vil vaere ubeseiret, selv om man tåler ett tap eller to. Men hvis du taper i boksing er det ikke som å komme sist inn til målstreken, for å sette seg ned og ta noe vann. Det betyr heller at du har fått veldig mange flere slag mot deg enn motstanderen, både til hode og kropp. Det kan vaere hjerneskade eller ødelagte deler i kroppen. Jeg synes det å vaere ubeseiret gir meg en fordel, jeg får enorm selvtillit av det.
11 av dine 13 seire har endt i knockout, får vi se en ny knockout på lørdag?
– Det kan det fort bli.
Du skal bokse om din første tittel på hjemmebane, i Sør Amfi i Arendal. Hva betyr det for deg?
– Det er helt utrolig. Det er kjempebra å ha en hjemmebane, som i alle andre idretter. Men jeg må holde tunga rett i munnen når jeg bokser her, for hvis man legger for mye press på seg selv virker det mot meg. Jeg er veldig takknemlig for at familie og resten av lokalfolket kommer og støtter meg, det gir enormt med energi. Jeg bokset her i fjor, og da var det faktisk bedre stemning enn da jeg bokset i Oslo Spektrum.
Har det alltid vaert boksing for deg, helt fra du var liten?
– Det gikk mye i fotball, spesielt på ungdomsskolen. Det er et veldig godt fotballmiljø i Risør, og jeg har alltid vaert interessert i idrett generelt. Men jeg er veldig godt bygd for boksing, og hadde et ønske om å gå i min fars fotspor.
Din far (Magne Havnaa) var også proffbokser, og vant bl.a. Vm-tittelen i 1990. Hvor mye har han betydd for deg?
– Han er mitt store forbilde, uten tvil. Men det som er litt overraskende er at han egentlig ikke ville at jeg skulle begynne med boksing. Han var veldig klar på at om du absolutt vil bli bokser, må det komme innenfra, ikke pga. ham eller noen andre. Han kjørte meg heller alltid på fotballtrening, for det viktigste var å vaere i aktivitet. Jeg fikk ikke lov til å sitte hjemme på rumpa og spille Tvspill hele dagen, det kunne jeg bare glemme.
Har du kjent på presset av å vaere sønnen til Magne Havnaa?
– Ja. Jeg tenkte enda mer på det å gå i pappas fotspor da jeg var yngre. Nå er jeg heldigvis gått over til at det handler om meg og min karriere. Jeg har ikke noe å bevise for noen. Men samtidig, prøv å gå opp i ringen foran 10.000 mennesker i Norge og hete Havnaa. Hvis du overkommer det presset, blir du stolt av deg selv.
Storesøster Tonje Havnaa er din manager, mens onkel Erling Havnå er trener. Hvor viktig er familie for deg?
– Veldig viktig. I boksing er det ikke så uvanlig at familien er tett på. Det er ganske brutal idrett i ringen, men det er også veldig brutalt utenfor, med sponsorer og slike ting. De du stoler mest på er jo familiemedlemmer, slik er det for meg og. Blod er tykkere enn vann.
Din far gikk bort i 2004, og kort tid etter det ble onkel Erling dømt for medvirkning til Nokas-ranet. Hvordan var den perioden for deg?
– Det var tungt. Det var i den perioden jeg ville gi opp boksing og legge fra meg arven etter min far. Det fristet ikke og motivasjonen var død. Så jeg gjorde heller noe helt annet, og flyttet til Hovden der jeg kjørte snowboard og lekte meg. Det er det riktigste jeg har gjort.
Hva var det som snudde?
– Det gikk noen år, og jeg ville tilbake til boksingen. Det kom naturlig, det ligger et eller annet i genene mine. Alle arver ting fra foreldrene sine, og jeg fikk heldigvis dette her.
Hva er din største drøm innen boksing?
– Jeg har allerede fått oppfylt flere drømmer, som å bli proffbokser og bokse for en tittel. Men det neste målet vil vaere å bli europamester, for så å ta en Vm-tittel. Det var slik min far gjorde det.
Jeg tenkte enda mer på det å gå i pappas fotspor da jeg var yngre.