Lykkeligere sammen
I Vennesla er 17 nybyggede omsorgsboliger samlokalisert i sentrum. De betyr en ny start for mange mennesker og ikke minst – sjanse til et mer sosialt liv.
De har argumentert for at denne måten å etablere boliger på innbyr til et mer sosialt liv for beboerne.
Disse nye boligene bygges på tross av anbefalinger fra både Husbanken og Fylkesmannen. De har vaert skeptiske fordi det er så mange like boliger på ett sted og har fryktet et «institusjonspreg». Selv om boligmassen er delt opp i mindre bofellesskap på fem, fem og sju.
Lokale aktører i
Vennesla, først og fremst kommunens boligstiftelse ledet av Inger Turid Tonstad fra Kristelig Folkeparti, har gått mot disse anbefalingene og utfordret disse føringene. De har argumentert for at denne måten å etablere boliger på innbyr til et mer sosialt liv for beboerne. Ikke bare er det mennesker som kan ha litt lik livssituasjon og som dermed kan finne hverandre i et verdifullt fellesskap, men boligene er også plassert i sentrum og gir god tilgang til mange andre møteplasser og aktiviteter. Ikke minst til Kulturhuset som er naermeste nabo.
Det er godt
tenkt. Og godt jobbet. Intensjonene til Husbanken og Fylkesmannen er gode nok – det er forståelig at man frykter «institusjonsfølelsen» og også jobber for at omsorgsboliger skal plasseres i «ordinaere bomiljøer». Men å bo i sentrum må defineres som ordinaert, og det er jo også veldig attraktivt for mange. Derfor er det prisverdig at også mennesker som har behov for litt tilrettelagte boliger skal løftes inn i sentrale strøk og urbane, mer pulserende miljøer.
– Faginstanser og
brukerrepresentanter var tidlig klare på at det beste er å samlokalisere flere, fordi da får de unge beboerne flere å vaere sammen med. Bor man fire-fem stykker i et boligfelt, så er det mye mer avgrenset hvem man kan vaere sammen med, forklarer Krf-politikeren Inger Turid Tonstad.
I Norge har
vi hatt en integrerings- og inkluderingstanke som har stått veldig sterkt overfor mennesker med litt saerskilte behov. De skal behandles og leve liv som alle andre, spesielt har dette vaert en rådende tanke i skolen. Det er en edel tanke, men har i for mange tilfeller ført til ensomhet og manglende sosial kontakt. For ofte har disse funnet gode nettverk og venner når de har kommet over i mer tilpassede skoletilbud i litt eldre skolealder.
Det er viktig
å tilby denne gruppa gode bosteder og gode arenaer for sosiale aktiviteter som gir livskvalitet. Det ser det ut til at Vennesla har lyktes godt med i dette tilfellet.