Landets dyreste enda dyrere
I fjor hadde Haegebostad landets høyeste vann-, avløp og renovasjonsavgifter. Fra nyttår fikk innbyggerne et nytt avgiftssjokk.
– Jeg tror det nå er flere som rett og slett ikke har råd til å betale den kommunale regningen, som for flere har blitt dobbelt så stor som i fjor. Personlig betaler jeg nå nesten like mye i vann- og avløpsgebyr som for strøm, og det uten at jeg vannet i hagen under fjorårets tørkesommer.
Det sier Asbjørn Handeland som er leder i Langebakk vel på Skeie i Eiken. Han har snakket med flere av de 40 boligeierne i velforeningen som har mottatt en skyhøy regning fra kommunen.
Basert på fjorårets KOSTRA-TALL (se faktaboks) sammenlignet NRK i fjor hva innbyggerne i landets kommuner måtte betale av avgifter for vann, avløp og renovasjon, og Haegebostad toppet da statistikken med 16.340 kroner på årsbasis for disse tjenestene.
Til sammenligning betalte innbyggerne i Kristiansand ut med 7706 kroner, folk i Mandal 7659 kroner og beboere i Arendal 9670 kroner. I Lillesand og Vennesla måtte innbyggerne ut med henholdsvis 12.343 og 11.610 kroner årlig for vann, avløp og renovasjon.
DOBLING FRA I FJOR
Asbjørn Handeland fikk denne uka en regning for vann og avløp pålydende 15.001 kroner for et halvt år, mens han for første halvår i fjor måtte ut med 7529 kroner. Han kan ikke forstå at kommunen kan doble prisen over natta.
– Jeg har hørt om flere som har fått vesentlig høyere regning enn meg. En nyetablert barnefamilie skal for eksempel ha fått en regning på hele 28.000 kroner, sier han.
Asbjørn Handeland forteller at han for noen år tilbake fikk 15.000 kroner i tilskudd av kommunen for å flytte hjem, og nå på årsbasis må betale det dobbelte for å få tilgang på vann og avløp.
Ordfører Margrethe Handeland (Sp) forklarer det høye avgiftsnivået delvis med at det ble nødvendig å bygge et nytt renseanlegg til erstatning for et som var over 40 år gammelt. Siden Haegebostad er en langstrakt kommune med spredt bosetting, er det også relativt få boliger som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet.
TIL SELVKOST
– Vi baserer oss på selvkostprinsippet, og siden det er få husholdninger med på å spleise på regningen, blir det mer å betale for den enkelte. Det har vaert diskutert politisk om en kan gjøre noe for å redusere belastningen for den enkelte. Vi har anledning til å sponse avgiftene, men da må vi ta disse midlene fra rammer til andre kommunale tjenester. Det har også vaert vurdert eiendomsskatt, men dette vil bli en ekstra kommunal avgift som kommer i tillegg for alle husstander, sier hun.
Senterpartiordføreren har tidligere uttalt at kommunen ved å øke bosetningen i sentrale områder, der flere kan koble seg til det kommunale ledningsnettet, kan redusere kostnadene for den enkelte. På spørsmål om det ikke er urimelig at bare de som bor i boligfelt blir påtvunget de høye vannog avløpsgebyrene, svarer hun at det også er kostbart å bygge private brønner og renseanlegg.
Innbyggerne i Haegebostad sa ved folkeavstemning nei til å slå seg sammen med nabokommunen Lyngdal som har blant landets laveste avgifter på vann, avløp og renovasjon.
– Siden Haegebostad har landets høyeste avgifter ville nok disse gått ned samme hvilke kommune vi hadde slått oss sammen med, men kommunesammenslåing handler om så mye mer enn avgiftsnivået, sier Margrethe Handeland.
VURDERER FOLKEMØTE
Asbjørn Handeland sier han og andre velforeningsledere nå vurderer å arrangere folkemøte om saken. De har flere spørsmål til kommunen etter at de allerede så høye kommunale avgiftene har gjort et kraftig prishopp.
– Flere av oss lurer også på om det er vi som i dag er tilknyttet renseanlegget som skal betale for framtidige tilkobling av nye husog hyttefelt, sier han.