Dørstokkmila for voksne er ingenting sammenlignet med det å få tre unger fra to til syv år ut.
Det der #liveterbestute gjelder ikke alltid i vårt hus. Som oftest ikke. Derfor får du mine beste tips her, skriver Mari Horve Reite, journalist i Faedrelandsvennen.
Hvis ungene mine kunne velge helt selv, ville nok de også valgt tv, ipad, bil og innelek framfor sludd, sykkel og pøsregn. For oss voksne, som stort sett liker å vaere ute, er det derfor flaks at vi kan bestemme i noen år til. Så er planen at når vi ikke bestemmer lenger, har ungene fått såpass smaken på livet ute, at de velger det selv.
Jeg vil allerede nå presisere at hvis du tror dette handler om å få ungene med på toppturer i Sunnmørsalpene, krysse Finnmarksvidda eller overnatte i snøhule, så kan du ta det med ro, eventuelt slutte å lese. Vi er ikke der, iallfall ikke ennå.
HINDER NUMMER ÉN: Å KOMME SEG UT
Det vi synes er viktig, er å gi ungene smaken på frisk luft. Et liv som leves borte fra skjermer. Å finne et hvilested for sjelen og ha en aktiv hverdag. En smak av ubehag, og gleden når det ubehagelige er over.
Dørstokkmila for voksne er ingenting sammenlignet med det å få tre unger fra to til syv år ut. Saerlig på denne tida av året. Jeg vil kalle det et dørstokkmaraton.
Det som vanligvis skjer når jeg sier vi skal ut, er at unge A protesterer høyt, unge B legger seg ned i padde-positur og unge C stikker av. Jeg pleier å begynne med å fange unge C og kle på ham, samtidig som jeg legger klaerne oppå unge B og diskuterer med unge A om hvilke klaer som må på. Ull klør, som kjent, er for varmt osv, dress er barnslig og stivt.
Unge C og unge A er ofte ferdig cirka samtidig. Da sender jeg dem ut og kler på unge B (som ikke har rørt seg), fordi det går mye fortere enn om han skal gjøre det selv.
Denne prosessen blir sykt mye enklere om man er et tomannsteam. Dette teamet må vaere samkjørt. Hvis en i teamet har mest lyst til å vaere inne, er unger verdens beste til å finne det svakeste leddet og forpurre de sunne planene.
KORTREIST UTELIV
Men så da, når vi voksne har fått klaerne på og kommet oss ut, så har magien allerede skjedd. Ungene er i gang med noe. Med sandkasse, steiner, spikking. Vi bor heldig til. Stor hage og med skog som nabo. Slik vi ønsket oss. Derfor trenger vi ikke å gjøre så mye for å vaere ute.
Tips nummer én er nettopp dette. Å ikke gå så langt. Å bruke naerområdet. Om det er hagen eller skogholtet eller naermeste turområde. Det er her det begynner. Her kan vi laere ungene å lage bål. Vi kan lage mat ute. Da snakker vi ikke råkost. Siden det er så sunt å vaere ute, kan man som kjent spise usunn mat. Det jevner seg så greit ut når man bare er i friluft, helt sant.
Rundt hushjørnet, under furua, har vi vår bålplass. Når vi runder hjørnet her, roper toåringen straks: KAKE! Da får han det. For man kan ikke fyre opp bål på forsvarlig vis uten å få toåringen til å stå stille. Det går én kjeks, kanskje to, før det er gang på bålet.
Nå har eldstejenta fått smaken på båltenning, og insisterer ofte på å greie dette selv. Da får ikke toåringen kjeks, så han er mer misfornøyd med dette.
ET MUST: MAT!
Når vi er inne på dette med mat, så er det et svaert godt tips for turen. Mat er viktig. Selv om alt smaker bedre ute, smaker varm mat best. Bål og mat på bålet er et høydepunkt og en stemningsskaper for alle turer; hageturer, korte eller lange turer. Vi har prøvd ulike ting på tur, men kommer stadig tilbake til pølser og pinnebrød. Våre pinnebrød er stort sett bolledeig som vi kan dyppe i ferdigblandet sukker og kanel. Lover at det gjør susen!
Fordelen med både pølser og pinnebrød, er at ungene kan bli satt til å hente og spikke pinner, og dermed har noe meningsfullt å gjøre mens bålet blir klart. Siden vi ikke liker å kaste mat, er også rester et kjempetips til bålet. Sleng i gryta, rør rundt og så er det klart. Eller hva med lefser med tacorester, pakket i sølvfolie og grillet på bålet?
LITT UBEHAG I LIVET
Lars Monsen er et av mine forbilder for friluftsliv, den ujålete versjonen. Han snakker blant annet om dette med ubehag. Om det
å laere seg at det går greit å fryse litt, greit å vaere sliten. Slik laerer man kroppen og egne grenser å kjenne. For meg gjelder dette generelt i livet. Jeg tror ikke på det å ha det altfor enkelt. Da kan selv litt ubehag bli for vanskelig.
Vi er heldige som bor naer skogen, byen, jobb og barnehage. For i alle våre år med barn, har dette vaert de viktigste turene. Til og fra barnehagen. Turene alle som kjører går glipp av.
Jeg skal ikke si at det alltid er kjekke turer. Det hender det er krangling, sutring og ekstrem somling. Ubehag for store og små. Men også mye fint. Pytter med høstens første is. Pytter uten is. Snø, slik at vi kan gå på ski til barnehagen. Kjelke. Gjemsel på vei hjem. Blåbaer, kantareller og blomsterbuketter. Synging i sykkelvogna. Mange samtaler, pugging av tresorter.
Dette burde vaert tips nummer én, for det er egentlig mitt beste tips til utetid i hverdagen. Den som ofte er så travel.
Men hvorfor er den det? Er fotballtrening, håndball og turn (gjerne alle disse tingene), viktigere enn dette? Tid sammen, ute? Jeg bare stiller spørsmålet.
SKJERM SOM INSPIRASJON
Jeg er tilhenger av det jeg kaller styrt tvtid. Skal ungene se på tv, foreslår jeg serier som «Villmarksbarna» eller andre programmer som innbyr til utelek. Heldigvis er det gjerne de seriene ungene liker best også. Det er ikke bare jeg som får lyst til å gå på tur av å se Lars Monsen.
I jula var en Viking-episode av «Bli med heim» på NRK en hit. Ungene ville gå tur i vikingtøy og med treskjold og tresverd. Helt greit for oss! Nå leser jeg Ronja Røverdatter for ungene, og håper det også vil ha en effekt.
FEM TIPS PÅ TUREN
Jeg har sagt det viktigste. Men kanskje ikke så mye om selve turen. Jeg har selvsagt noen tips der også. Slenger dem på til slutt.
● 1: Vann. En absolutt favoritt på turen. At en bekk kan gi så stor glede! Demninger, barkebåter, kaste steiner. Og selvsagt bading, om sommeren.
● 2. Tau. Ta med et på turen. Lag ei slengronse der du kommer. Eller balansetau.
● 3. Lek. Unger elsker at de voksne er med på leken. Gjemsel, for eksempel.
● 4. Min favoritt: Å samle ting. For eksempel insekter. Baer eller sopp. Ungene mine elsker smørsteikt sopp og er enkle å få med ut når vi har det som mål.
● 5. Godteri. Jeg har vel nevnt det. Men ingenting får ungene opp bratte bakker som akkurat dette. Det gir også en skikkelig boost dersom humøret i turfølget er dårlig. For ingenting dreper en god tur mer effektivt enn dårlig humør.
GOD TUR!