Rask og rimelig bedring av helsetilbudet
Tiltak som har fungert godt i høyinntektsland har ikke gitt samme resultater i land med laveller middels inntekt.
Det er lettere å dokumentere problemer enn å løse dem.
En studie nylig publisert i prestisjetunge ”British Journal of Surgery” viser et samspill mellom helsemyndighetene i Benin, en ideell organisasjon og en akademisk aktør som sammen oppnådde begge deler. Det gikk fort, og kostet lite. Suksessoppskriften har stort potensial.
Lancet globale helsekommisjon har dokumentert behovet for utvikling av trygg og tilgjengelig kirurgi i storskala. Skal vi lykkes med å oppnå FNS to første baerekraftsmål med å utrydde fattigdom og sult, er utvikling av tilfredsstillende helsetilbud en del av løsningen.
Pasientsikkerhet ved kirurgisk behandling har vaert et viktig tema for profesjonen de to siste tiårene. Det har vaert gjort mange fremskritt innen identifisering av årsaker til feil, og forståelse av sammenheng mellom kirurgisk sikkerhetskultur og utfall for pasienten. Mye av den positive utviklingen har forøvrig uteblitt i lavinntektsland – der utgangspunktet allerede er verst; både med tanke på tilgjengelighet og sikkerhet. Utviklingen forsterker de globale skjevhetene, og bremser kampen mot sult og fattigdom.
Flere lokale utviklingstiltak for å styrke sikkerheten til kirurgipasienter har vist seg å fungere dårlig når man har forsøkt å overføre metodene i nasjonal skala. Andre tiltak som har fungert godt i høyinntektsland har ikke gitt samme resultater i land med lav- eller middels inntekt. Hva kan gjøres?
Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet en sjekkliste for kirurgisk behandling med dokumentert effekt i en rekke høyinntektsland. I denne delen av verden er WHOS sjekkliste blitt en utbredt arbeidsform. Sjekklisten utgjør et konkret tiltak med stort potensial for å fremme bedre kirurgisk tilbud også i de mest trengende delene av verden. I 2011 forsøkte Verdens helseorganisasjon å implementere bruken av verktøyet i 15 afrikanske land. Tiltaket mislykkes: Ett år senere viste det seg at det bare var totalt 10 sykehus som hadde begynt å bruke den.
Med dette som bakgrunn inngikk Mercy Ships samarbeid med Helsedepartementet i Benin og King’s College i London. Prosjektet skulle måle baerekraftig bruk av WHOS sjekkliste ved å evaluere aksept, bruk, gjennomførbarhet og pålitelighet av nasjonal implementering, inkludert gjennomføring av sjekklisten i operasjonskultur og innvirkning på personale ved sykehusene. Nyere forskning fra Madagaskar viste at innføring av tiltaket hadde fungert og resultert i høy benyttelse der. Ville medarbeiderne på sykehusene som gjennomførte kurset fremdeles benytte seg av WHOS sjekkliste henholdsvis 4 og 12–18 måneder senere etter kortvarig intensivopplaering?
I løpet av 2016 og 2017 gjennomførte et tverrfaglig og tverrkulturelt team tredagers-kurs ved 36 offentlige sykehus i Benin, i samarbeid med ledelsen på hver institusjon. Hele staben som jobbet med kirurgi og anestesi ved sykehusene ble innkalt for å delta. Tiltaket ble en suksess. Studiene i etterkant dokumenterer at bruken av sjekklisten økte fra 31% til 89% fire måneder etter kurset. Også etter 12–18 måneder fant vi at sjekklisten ble benyttet i stor grad: 86%. Prosjektet førte til en rask og rimelig heving av kvaliteten på det kirurgiske tilbudet ved de offentlige sykehusene i Benin.
Skal menneskeheten lykkes med å gi alle tilgang til trygg kirurgi når man trenger det, må fagmiljøene bevege seg fra å identifisere utfordringer til å
utvikle erfaringsbaserte planer. Her er det behov for tiltak. Noe av årsaken til mangel på konkrete makroplaner kan ligge på systemnivå: I hvilken grad vil helsetjenestene i lavinntektsland evne å utvikle og opprettholde forbedringer?
Studien involverte samarbeid mellom tre hovedaktører: Et helsedepartement, en ideell organisasjon og en akademisk institusjon, samt lokale interessenter i form av sykehusledelse og individuelle medarbeidere. Suksessoppskriften bestående av samspill mellom implementeringsvitenskap og utviklingsstrategier er sentral for felles suksess for fattige med store helsebehov.
ROGER VASSNES , daglig leder Mercy Ships Norge