Historisk Em-kveld for Norge i Skottland
Jakob Ingebrigtsen slo til med seier på 3000 meter og vant Norges første gull i innendørs-em noensinne i Glasgow.
Jakob og Henrik styrte i praksis hele løpet i Glasgow, bare den skotske yndlingen Chris O’hare klarte å blande seg inn og tok sølvet tre tusendels sekund foran Henrik.
Det medga også Chris O’hare da Aftenbladet traff ham noen minutter etter løpet.
– Her var det bare tale om å kjempe for å få en medalje, Ingebrigtsens styrte som de ville, jeg er bare glad for å ha kapret sølvmedaljen foran Henrik som jeg har fightet med i årevis, sier den populaere skotten.
Jakob vant med den ordinaere tiden 7.56,15, men de siste 400 meterne gikk på superraske 54,0, og da hadde han mer å gå på. Det sier alt.
Etter løpet var Jakob mest opptatt av å skryte av storebror.
– Jeg hadde mer tro på Henrik enn han hadde selv. Jeg vet hvor god han er, jeg har sett ham halte rundt på trening, men han utrolig god, og nå fikk han nok et bevis på det. Dette var stort for alle, sier han.
Jakob er kjempestolt over å vaere den første nordmannen noensinne som tar Em-gull, men både Jakob og Henrik gleder seg over Karsten Warholm som fulgte opp med et suverent gull på 400 meter bare noen minutter etter Jakobs.
– Det er kult med Karsten, kult med norsk friidrett nå. Vi varmet opp sammen og snakket om at vi aldri før har hatt en slik lagfølelse i friidrettslandslaget som nå. Norge har aldri tatt gull på 34 mesterskap innendørs, nå tok vi to gull og bronsemedalje på et kvarter. Det er stort, sier Henrik Ingebrigtsen.
Storebror var kanskje den gladeste av alle etter løpet.
– Bronsemedaljen var fantastisk og en skikkelig opptur. Jeg er klar over at jeg tenker litt negativt, men nå har jeg fått bekreftelsen på at jeg kan prestere på høyt nivå også kommende sesong, smiler 28-åringen som tapte sølvet til Chris O’hare med ørsmå tre tusendels sekund.
– Chris er en herlig og fair konkurrent. Vi kommer ganske sikker til å møtes mange ganger til, sier Henrik.
– Ja, det er alltid en Ingebrigtsen. Jeg syns det er fantastisk å konkurrere med dem, de er utrolig bra, og de vil holde på i mange, mange år.
– Min sønn, Roland, er to og et halvt år, så jeg håper Jakobs glimrende skole er åpen for ham om et par år. Da sender jeg ham over for å trene med teamet, så blir han kanskje like god som dem, sier han med et lurt smil.