Israelsk valgdrama
I motsetning til det mange trodde for kort tid siden, ser valget i Israel ut til å bli svaert spennende. Og et maktskifte vil tjene det israelske demokratiet.
Benjamin Netanyahu kan bli den lengst sittende statsminister siden Israel ble opprettet. Vinner han valget 9. april, kan han ta igjen den jødiske statens grunnlegger, David Ben Gurion.
Få hadde trodd det da han overtok som leder for det høyrenasjonalistiske partiet Likud i 1993. Men han har vist en imponerende evne til å samle de nasjonalistiske og de ultraortodokse partiene, hindre konkurrenter fra å vokse fram i egne rekker og å stemple sentrum/ venstresiden som både svak og ute av stand til å styre.
Men underveis i denne valgkampen har han gradvis mistet kontrollen. Den populaere, tidligere forsvarssjefen Benny Gantz har dannet et nytt sentrumsparti, som har slått seg sammen med et annet parti med tilsvarende profil. Målingene viser nå at dette nye partiet, Blått og hvitt, ligger an til å bli størst i valget. Samtidig er det etter mange års etterforskning tatt ut en foreløpig og svaert alvorlig tiltale mot Netanyahu. Han skal ha begått både bedrageri, tatt imot bestikkelser og selv gitt konkurransemessige fortrinn til media- og kommunikasjonsselskaper i bytte mot fordelaktig omtale.
Tidligere har det naermest vaert naermest opplest og vedtatt at skandaler ikke biter på Netanyahu. Men denne gangen ser han ut til å ha mistet grepet. Velgere finner seg andre partier. Det har heller ikke hjulpet statsministeren at han har lagt til rette for det mange mener er en legitimering av ekstreme og rasistiske krefter på ytre høyre fløy, ved å oppmuntre til valgsamarbeid med andre partier på høyrefløyen.
Om Netanyhu skulle tape valget, er det likevel lite som tyder på en dramatisk omlegging av den politiske kursen på sentrale områder. Benny Gantz har brukt mye tid på å fremstille seg som tøff i sikkerhetsspørsmål, og han har vist tilsvarende liten interesse for gjenopptakelse av forhandlinger med palestinerne.
Like fullt vil det vaere viktig med et maktskifte i Israel. Bort fra en stadig mer egenrådig statsminister, som både har sagt og demonstrert i praksis at han mer enn noe ønsker å hindre etableringen av en palestinsk stat. Og over til nye krefter, som kan åpne opp for nye ideer.
Denne gangen ser Netanyahu ut til å ha mistet grepet.