Kunstig intelligens
Man kan si at en datamaskin har kunstig intelligens når den kan løse oppgaver som krever menneskelig intelligens. Kunstig intelligens ble «født» rundt 1942 samtidig som de første datamaskiner, men det var først for få år siden at den ble voksen.
To satsinger prøvde å virkeliggjøre kunstig intelligens: 1) en retning, som de ledende universiteter satset på, men som ikke innfridde forventningene; 2) en annen retning, drevet frem av outsidere, tok lang tid fordi den krevde et samarbeid mellom hjerneforskere, matematikere og ingeniører for å forstå grunnprinsippene i det menneskelige hjerne, lage matematiske modeller, og få dem til å virke i en datamaskin.
Den første retning oppfattet intelligens som logisk tenkning. Det gikk fort å få en datamaskin til å utføre logiske resonnementer: allerede i 1955 kunne et dataprogram bevise de logiske teoremer i Principia Mathematica, et hovedverk i matematisk logikk. Prestasjonen førte til mye PR rundt kunstig intelligens, men begeistringen falmet av etter hvert, fordi satsingen basert på logisk tenkning ikke førte fram. Selv svakt begavede mennesker er gode på mønstergjenkjenning samt språkbehandling, men de logisk tenkende datasystemer utviklet av på MIT og andre ledende universiteter sviktet, stilt overfor slike tilsynelatende «enkle» oppgaver.
Den andre retningen i kunstig intelligens så mønstergjenkjenning som et sentralt «sjømerke»: kunstig syn (så som ansiktsgjenkjenning) var «svenneprøven» for kunstig intelligens. Dette krevde, som første skritt, å forstå de grunnleggende prinsippene i hjernen. Hjernen behandler i sanntid enormt mye data om det studerte objekt, og knytter dette til informasjon som finnes i hukommelsen fra før, for å kunne nyttiggjøre den nye informasjonen.
Det var to «sjømerker» til: 1) vår hjerne laerer gjennom trening å mestre krevende oppgaver, som å spille fiolin eller løse problemer; 2) hjernen er ikke et reservoar av logiske regler; etter hvert som den blir fortrolig med et problemområde bruker vår hjerne analogier for intuitivt å naerme seg en løsning. Logikk har ikke hovedrollen! Således måtte datamaskiner utstyrt med kunstig intelligens gjenkjenne mønstre, laere gjennom trening, samt skape en struktur av eksempler og analogier i det aktuelle problemområdet.
Universitetet i Agder har skjønt at interessen for kunstig intelligens har skutt i vaeret blant viktige partnere i regionen, så som Agder Energi og Sørlandet Sykehus. Uias CAIR (Center for Artificial Intelligence Research) har vekket og imøtekommer denne interessen. Men jeg må fremme en konstruktiv motforestilling.
CAIR markedsfører kunstig intelligens hovedsakelig som stor datakraft. FVN skriver den 7.1.: «Vil bli best på kunstig intelligens» og «UIA bruker 20 millioner på superdatamaskin». Khrono skildrer CAIR den 7.2. på denne måten: «Senteret har store datamaskiner med enorm regnekraft og 28 forskere.» Det begrunnes med at datamaskinen må håndtere «store mengder data», ta «store mengder informasjon», «pløye gjennom millioner av dokumenter». Beror kunstig intelligens hovedsakelig på big data og superdatamaskiner? La oss teste dette.
Kjenner du igjen denne teksten? «I de siste dagene har jeg tenkt og tenkt på Nordlands sommers evige dag. Jeg sitter her og tenker på det og i en hytte som jeg bodde i og på skogen bak hytta, og jeg gir meg selv å skrive noe ned for å forkorte tiden og til glede.»
Mange vil si: det er jo de berømte åpningslinjer i Knut Hamsuns «Pan»! Men det var min fire år gamle iphone6 som laget teksten. Jeg brukte Google Translate og kjørte den offline (uten hjelp fra superdatamaskiner) på min iphone6. Appen oversatte Hamsuns tekst til engelsk: «In the last days I have thought and thought about Nordland's summer's eternal day. I sit here thinking of it and in a cabin that I lived in and on the woods behind the cabin and I give myself to write something down to shorten the time and for my pleasure.»
Deretter oversatte appen den engelske teksten tilbake til norsk. Hvis du har (i moderne rettskrivning) «Pan» selv, kan du sjekke at teksten som sto ovenfor ikke avviker mye fra hva Hamsun skrev. Hadde du gjort det samme med «Google Translate» for 5 år siden, ville oversettelsen til engelsk ha vaert rabbel og oversettelsen tilbake til norsk ville vaere bare rot. iphone6 har ikke vokst til en superdatamaskin i mellomtiden: det er matematikken bak appen som er blitt mye bedre.
Kunstig intelligens beror på avanserte matematiske løsninger som etterligner måten mennesker løser problemer. Superdatamaskiner muliggjør raskere håndtering av problemer med store mengder data, men konkurransefordelen ved å bruke en superdatamaskin ville fort vil bli spist opp av at konkurrentene investerer i nyere og kraftigere datamaskiner. Det som vil avgjøre om UIA blir ledende innen kunstig intelligens er utvikling av ekspertise som kan utføre banebrytende grunnforskning for å oppdage smartere måter å etterligne menneskelig intelligens på. Det finnes fortsatt mye som bare menneskelige intelligens kan mestre!
Universitetet i Agder har skjønt at interessen for kunstig intelligens har skutt i vaeret blant viktige partnere i regionen.