Hva er kristen forkynnelse i dag?

Det er mange «stammespråk» i samfunnet.

Politikerne har sitt, Rema-ansatte sitt. Og sørlendinger som har vokst opp lekmannsforkynnelse på bedehuset er fortrolig med «Kanaans språk.»

Når en predikant utelater begrep som synd, frelse, dom og fortapelse i forkynnelsen, behøver det ikke bety at det bibelske stoffet er utvannet. Det er utfordrende å fjerne seg fra «Kanaans språk» og finne et språk som er mer tilpasset mennesker som lever i dag. Barn har ikke kristendomsundervisning som vi gamle hadde. Og forkynnelsen med de sentrale kristne begrep virker fjern og uaktuell for store deler av befolkningen. Og Guds klare ord er langt fra klart!

Jeg leser mine prekener fra 1970-tallet. Prekenene baerer preg av tilhørerne visste hva det dreide seg om. Kanskje hadde de mistet barnetroen, men de hadde kunnskap om den kristne tro. Men tidene har forandret seg.

Spørsmålet er om jeg som predikant har fått det med meg? Kan jeg f. eks. holde en preken i dag som jeg holdt for 40 år siden? Noen vil si det er fullt mulig. Jeg er usikker. Vi eldre har mye å laere av de unge som kommer ut fra teologiske laerestedet. Jeg hørte for en tid tilbake en andakt som var helt fri fra kort og kjente kristne begrep og dogmer. Mange vil sikkert si at andakten ikke var oppbyggelig og «kristelig nok.» Når ikke ord som synd, dom, omvendelse og frelse forekommer må vel noe vaere galt? Om ikke alle begrepene blir nevnt, bør i hvert fall synd og frelse stå sentralt? Men det er etter mitt syn fullt mulig uten at ordene blir nevnt direkte. Det tror jeg dagens predikanter trenger å laere! Men det er ingen lett oppgave å komme bak de gamle ordene og finne nye som de fleste forstår.

Mange av oss våger ikke å preke på en ny og utradisjonell måte selv om de fleste tilhørerne ikke har den samme bibelske kunnskapen som for 20-30 år siden. Kanskje skulle vi forsøke, også på Sørlandet?