Heia Vipers – tips til ledelsen

For første gang har jeg kjøpt sesongkort til Vipers hjemmekamper, og det har jeg ikke angret på.

Det har vaert spennende å følge laget steg for steg mot toppen, og at de nå også kan måle krefter mot de beste i Europa, er en fryd. Jeg er stolt over å bo i en by med et lag som Vipers, og jeg ønsker laget og alle gode krefter rundt det, lykke til videre.

Men så til saken. Jeg beundrer han som trofast hver kamp forsøker å oppildne publikum til å støtte laget med heiarop, som er mer eller mindre vellykket. Sørlendinger er jo som kjent nokså trege av seg, det er jo så. Men når ropene består bare av enten «heia Vipers» eller «kom igjen Vipers», blir det en nokså kjedelig foreteelse gjennom 60 minutter. Vipers fortjener bedre (og som sagt, intet negativt om vår venn – lederen av heiagjengen). Hva med en feiende sang, gjerne i marsj-takt, som er lett å synge, a la «heia Start, gult og svart ...».

For igjen å ta Start som modell, så mener jeg Vipers fortjener en hymne som kunne synges av en artist foran hver hjemmekamp. Snakk om stemning. Både allsang og solosang klinger svaert godt inne i en hall. Lys gjerne ut en konkurranse og ta gjerne kontakt med kjente låtskrivere som f.eks. Asbjørn Arntsen eller Jan Vincents Johannessen (han har jeg forresten sett på flere Viperskamper). Kanskje vi kan få taket til å løfte seg så vi baerer jentene til seier. Jeg håper med dette at jeg har satt i gang noen tanker og ideer det kan spinnes videre på.