Kvinneliv i Posebyen sommeren 1985
Line Baugstø kommer nå med sin tredje roman om Sigrid Torkildsen. På slutten antyder hun at det kan komme flere – og det er bare å glede seg.
«Det var aldri meningen at jeg skulle leve et liv hvor det ikke er nødvendig å ta hensyn til andre mennesker. Kvinnene i min generasjon skulle ikke det». Slik reflekterer Sigrid Torkildsen, 46 år en sommerdag i juni 1985 der hun sitter i huset sitt i Posebyen i Kristiansand. Hun har fått sin gamle far Jens Eiken inn på sykehjemmet i Elvegata og begge døtrene lever selvstendige liv i Oslo. Hun føler seg ofte gammel og loslitt, «like lekker som en velbrukt kjøkkenklut».
Sigrid, født 1939, har satt seg selv til side for å bygge familie. Hennes første mann forsvant da barna var små. (Sommer uten brev, roman 2014). Siden har hun hatt to. Uten mann, og med to døtre som for første gang ikke kommer hjem til sommeren, føler hun sterkt på ensomhetens frihet: «... på gode dager, kan jeg kjenne at det er en stor lettelse å gjøre akkurat som jeg vil, når jeg vil. Andre dager føles ensomheten helt uhåndterlig».
Sigrid er jeg-fortelleren, lett desillusjonert kvinne som har gitt alt og som får ros for å klare alt mulig selv, og som er sliten inntil desperasjon. Om datteren Marit som får sommerjobb i Aftenposten forteller den allvitende forfatter i tredje person, med sterk innlevelse. En tredje historie begynner med at Sigrid begynner å rydde i farens gamle hus i Wergelandsveien. Her finner hun ting etter besteforeldrene fra Eiken, masse om bestefaren (født 1864) og om barna, saerlig sønnene. Men bestemoren som holdt hjemmet sammen mens mannen reiste rundt og forkynte om Jesus, finner hun lite om. Sigrid bestemmer seg for å hente frem denne usynlige bestemoren. En kvinne som levde under helt andre vilkår enn henne selv, men usynligheten deler de et godt stykke på vei. Og dette vil hun finne ut av. Dermed er det naerliggende å tenke at det kommer en oppfølger fra Line Baugstøs hånd. I så fall gleder jeg meg til den. Line Baugstø belyser kvinners livsvilkår på en måte som åpner leserens øyne. Dessuten skriver hun slik at det er vanskelig å legge boka fra seg.
«Egne rom»
Forfatter: Line Baugstø Forlag: Oktober