Gjorde dataspill til levebrød
Amit Ginni Patpatia var avhengig av dataspill, droppet ut av skolen og hadde en usunn livsstil. Så gjorde han karriere av spillinteressen.
Amit Ginni Patpatia var avhengig av dataspill og droppet ut av skolen. Så tok han grep og gjorde karriere av det som styrte livet hans.
– Man vet ikke selv at man er avhengig.
Det forteller 32 år gamle Amit Ginni Patpatia.
Da han var yngre, brukte han nesten hver våkne time til å sitte foran skjermen og spille sammen med vennene i den virtuelle verden. Utenfor husets fire vegger hadde han ikke mange å gå til.
I dag jobber han som spillutvikler og høyskolelektor og har et normalt sosialt liv. Nå oppfordrer han til å vaere obs på faresignalene ved spilleavhengighet.
– KJENN TIL FARESIGNALENE!
– Hvis man stadig sier nei til å vaere sosial, slutter med daglige gjøremål som lekser eller annet arbeid, glemmer å spise eller spiser dårlig, og ofte er trøtt eller glemmer å prioritere søvn, da er man definitivt i faresonen, fastslår han.
Som spillutvikler kjenner Patpatia godt til mekanismene i spill.
Høyskolelektoren peker på at man i enkelte spill kan oppleve en følelse av mestring, at man oppnår noe og har en veldig rask progresjon.
– Det at det krever minimalt med energi, fordi man sitter i ro foran en skjerm og får følelse av progresjon kan gjøre det enklere å sitte bare «litt til», fortsetter utvikleren.
DROPPET UT AV SKOLEN
Som tenåring gikk Patpatia IKT yrkesfag på Eilert Sundt VGS i Farsund, men begynte senere på allmennfaglig påbygg.
– Det var noe jeg overhodet ikke interesserte meg for eller hadde lyst å gjøre. Jeg ville heller vaere hjemme og spille. Jeg satt veldig mye og spilte, og spilte så mye at jeg til tider ikke sov, forteller Patpatia.
Han hadde få venner på skolen, og foretrakk å vaere med vennene på andre siden av dataskjermen. Spillingen tok overhånd, og karakterene raste.
– Jeg bestemte meg til slutt for at det ikke var vits å vaere på skolen. Så jeg hoppet av, forteller Patpatia.
BLE UTESTENGT FOR JUKS
Patpatia spilte World of Warcraft, en stor fantasiverden med mye å utforske. Han ble utålmodig, og begynte å jukse.
– Jeg brukte en såkalt «speed mod», som gjorde at jeg kunne utforske mer av verdenen på kortere tid, forteller han.
Jukset ble etter hvert oppdaget, og Patpatia ble utestengt. Det gjorde at han mistet all progresjonen i spillet. Patpatia fikk seg en tankevekker - hva hadde han egentlig oppnådd?
En dag fortalte broren hans noe som gjorde at livet tok en ny retning.
– Han hadde lest om en skole hvor man kunne utdanne seg innen spillutvikling og mente det kunne passe for meg, minnes Patpatia.
– Jeg begynte å overføre interessen for gaming til å skape noe i stedet for å spille selv, sier Amit Ginni Patpatia .
PRODUKTIVITET
Via studiene fikk Patpatia arbeidspraksis, og startet etter hvert for seg selv.
– Jeg tenkte at jeg var i en posisjon hvor jeg kunne gjøre noe på egenhånd. Så jeg startet med spillutvikling og konsulentvirksomhet, forteller 32-åringen.
Senere tok han en mastergrad og engasjerte seg i Spillmakerlauget, en organisasjon som fremmer spillutvikling i Norge. Han vil skape noe for andre enn seg selv.
I dag jobber Patpatia på Noroff som høyskolelektor på linja for bachelor i interaktive medier og spill.
– Jeg er opptatt av at studentene bruker tiden til å vaere produktive og bli flinke i faget sitt for å bli attraktive i arbeidsmarkedet når de er ferdige, understreker han.
Høyskolelektoren unngår bevisst mekanismer som kan vaere avhengighetsskapende i sine egne spill.
– SER POTENSIAL I ALLE
Patpatia er i dag en sentral person i spillutviklingsmiljøet i Norge. Markus Lange, hovedlaerer i spilldesign på Sunnhordaland Folkehøgskole forteller at Patpatia var den første som turte satse på ham i et skikkelig spillprosjekt.
– Jeg satt enorm pris på muligheten til å få vist hva jeg kunne i en ekte spillproduksjon, forteller Lange.
Han roser også Patpatia for å se potensialet i alle.
– Amit brenner for å gjøre industrien både større og bedre, og arbeider hardt for å få dette til, sier han.
– REFLEKSJON ER VIKTIG!
Ivor Høy er psykoterapeut ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han jobber mest med unge mennesker.
Høy mener det er viktig for foreldre å forebygge avhengighet så tidlig som mulig, ettersom dataspillavhengighet oftest rammer ungdom som er i en sårbar fase i livet, som kan ha innvirkning på senere valg for fremtiden.
– Foreldre må påvirke til gode medievaner. Jo tidligere, jo bedre. Vaner som ikke går utover det sosiale livet eller rammer det fysiske livet. De trenger at voksne setter grenser, understreker Høy.
Det finnes ikke noe enkelt svar på hvor mye skjermtid man bør ha hver dag. Dette er fordi mediebruken i dag er i konstant endring.
– Det er viktig at foreldre og spillere reflekterer sammen, og deler virkelighetsforståelse utenfor skjermen, forklarer terapeuten.
– DEL MED DE DU STOLER PÅ
Organisasjonen Spillavhengighet Norge er jevnlig i kontakt med mennesker som sliter med avhengighet til gaming eller pengespill.
– Noe av det første vi oppfordrer til er å dele det med noen de stoler på, og som kan fungere som pårørende. Å få støtte er viktig, forteller kommunikasjonskonsulent Malin Svarstad Arefjord. Hun sier det er lurt å ta det steg for steg.
Arefjord oppfordrer til å kutte ut spillingen, og finne andre aktiviteter som gir en «boost».
– Videre er vi veldig opptatt av at man søker profesjonell hjelp. Ta kontakt med fastlege i førsteomgang, for å få henvisning videre til spesialist, anbefaler hun videre.
Ivor Høy understreker at mye spilling over kort tid ikke nødvendigvis trenger å vaere et faretegn, og at ungdom med balanse mellom onlinespill og det sosiale vil oppleve styrket selvfølelse.
Også Amit Ginni Patpatia un-
Jeg er veldig opptatt av at studentene bruker tiden til å vaere produktive og bli flinke i faget sitt for å bli attraktive i arbeidsmarkedet når de er ferdige.
derstreker at det finnes flere positive sider ved gaming.
– Det er jo sosialt på sin måte. Jeg har flere venner fra tiden som spilleavhengig som jeg fortsatt prater mye med i dag, opplyser han.
– I tillegg er det til stor glede for mange. Det er ikke alle som liker fotball. Jeg spiller fortsatt litt selv den dag i dag, men har et mye sunnere og regulert forhold til det, konstaterer Patpatia.