Filmen kaster ikke nytt lys over historien om Michael Jackson. Den kaster et nytt mørke over den.

Han er blek. Nesten hvit i huden. Tynn. Håret er langt og blankt og munnen er malt ildrød. Ansiktet er glatt og operert. Han smiler forsiktig og nesten kokett til publikum og presse som er møtt frem utenfor rettslokalene hvor han, Michael Jackson, skal stå tiltalt sommeren 2005. Over tusen reportere er samlet sammen i et voldsomt kok utenfor, blodfansen til superstjernen har også møtt frem i horder og roper høylytte k jaer li g hetser k la e ringer og støttet il sitt storeidol. We love you, går igjen.

● Tiltalen dreier seg om fire tilfeller av «utuktig omgang» med mindreårige under 14 år, forsøk på det samme med en annen mindreårig, og flere tilfeller der han skal ha servert mindreårige alkohol. Michael Jackson blir frikjent på alle punkter. Bevisene er ikke gode nok. Stjernen tar imot frikjennelsen med et nesten sjenert smil. Det er helt umulig å si noe om hva han tenker. Umulig å si hva han føler. Det er egentlig helt umulig å si noe som helst om hvem denne superstjernen egentlig er. Hva slags menneske er det bak alle operasjoner, staffasje, sminke?

● Eller var det. Nå er han død.

● Når anklagene igjen setter dagsorden gjennom Hbo-filmen «Leaving Neverland» i alle land Jackson hadde fans, og det er vel egentlig alle land, så kan han ikke lenger svare for seg. Superstjernen døde av hjertestans etter bruk av stoffer som som propofol og lorazepam 25. juni 2009. Påtalemakten mente det rett og slett var et uaktsomt drap og legen hans måtte svare for anklager om denne heftige cocktailblandingen, men han ble frikjent fra anklagene. Han ble også frikjent.

● De to unge mennene som i denne omstridte dokumentaren forteller en historie om en slags forelskelse i superstjernen, en slags kjaerlighet og beundring for et idol som dette idolet intimiserte til sex og utnyttet. «Gud har bragt oss sammen», skal Michael Jackson ha sagt, mens han forlangte at de utførte seksuelle tjenester for ham. «We love each other», tilføyde han og forklarte guttene at omverdenen ikke ville forstå akkurat denne typen kjaerlighet. Han fôret dem med snop og godter, en paradisisk tilvaerelse i slottet sitt, utflukter og lek, de kunne se tv til de sovnet. I sengen hans.

● NRK kjøpte altså denne dokumentaren og skal vise den på tv søndag. Selv om dokumentaren er problematisk, mange mener at filmen ikke bringer nok kritiske røster inn i komplekset. Ingen får fullt ut forsvare Michael Jackson eller gi tilsvar til anklagene. Og fordi alvoret i filmen er stort og kan gjenskape ubehag og stress for dem som kan føle seg ekstra berørt, så ville altså NRK ikke spille noe Michael Jackson-musikk i to radiokanaler i fjorten dager etterpå. Av hensyn. En underlig og oppsiktsvekkende dobbeltmoral som de etter noen dagers tenketid gikk tilbake på, også etter massiv slakt fra mediebransjen. Man kan jo ikke stikke en kniv inn i noen og etterpå tenke at man slipper unna hvis man gir dem et plaster. Og bør ikke en kulturinstitusjon som NRK vaere med å tydeliggjøre denne distinksjonen mellom kunst og kunstnere. Løsrive kunstuttrykk fra skaperens gjøren og laden. Skille Knut Hamsuns bøker fra Hamsuns nazisme. Skille Roman Polanskis filmer fra hans seksuelle trakassering. Skille Woody Allens kunst fra hans overgrep mot adoptivdøtrene. Listen er lang over gufne og mørke kunstnere, men verden ville vaert fattigere på kultur hvis vi skulle sensurere bort all deres kunst.

● Hbo-filmen som alle kan se søndag kaster ikke nytt lys over historien om Michael Jackson. Den kaster et nytt mørke over den. For vi kan ennå ikke vite noe helt sikkert, det er jo alltid vanskelig å bevise overgrep, men filmen skrur til forestillingen om at den fantastiske musikeren, komponisten og danseren virkelig hadde et forkvaklet forhold til alle barna han tok under sine vinger. Den forsterker den følelsen. Men han kan også ha vaert et lett bytte for utpressing fordi han hadde denne sprø, eksentriske og naive lengselen etter barn og barndom siden hans egen var helt ødelagt. Av en diktatorisk far som ville at sine åtte barn sine bare skulle øve på å vaere popstjerner i Jacksonbandet. Når de ikke ville øve, dro han frem belter og verktøy og mishandlet dem. De fikk ikke leke med andre barn, fikk ingen barndom.

● Uansett er dette en vond historie. Vond hvis Michael Jackson gjorde som så mange sier. Vond hvis han er uskyldig anklaget. Og vond fordi vi aldri får vite helt, helt sikkert hva som skjedde da mørket senket seg i hans hjem Neverland. Who's bad?