Boliger for milliarder blir ikke brukt riktig
Kommunale boliger for flere milliarder kroner i minst 199 kommuner i Norge blir ikke brukt til de som trenger det mest.
Kommunale boliger i minst 199 kommuner i Norge blir ikke brukt til de som trenger det mest.
– Årsaken er at Stiftelsesloven hindrer kommunene i å bruke boligene til det de var tenkt, som et boligpolitisk virkemiddel til de som trenger det mest, sier Norunn Tveiten Benestad (H), som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen.
Hun har fulgt Faedrelandsvennens reportasjer som viser hvordan problemet rammer Kristiansand kommune. Hver måned taper kommunen 660.000 kroner på kommunale boliger som ikke blir brukt, fordi de ikke passer for dem som trenger dem.
Kristiansand kommune har halvparten av de rundt 2000 kommunale boligene sine eid av stiftelser, som er underlagt Stiftelsesloven. Rundt 100 av dem står ledige til enhver tid, og mange flere er uegnet til dagens behov. Boligene er laget for eldre og utviklingshemmede, og passer dermed ikke for dem som trenger det mest i dag: personer med rus- og psykiske helseproblemer, samt flyktninger.
Boligstiftelsene ble opprettet på 60-tallet og skulle vaere et redskap for kommunene til å skaffe boliger til folk som trengte det. Men i 2001 ble stiftelsesloven innskjerpet, noe som førte til at det er umulig for kommunene å bygge dem om eller selge dem.
«Lovendringene har medført at stiftelsesformen er uegnet for å oppfylle kommunenes lovpålagte oppgaver og som virkemiddel i kommunens boligpolitikk.»
Det skriver kommunenes sentralforbund (KS) i en uttalelse i forbindelse med kommunenes fortvilede situasjon.
Kristiansand kommune har sammen med blant andre Trondheim og Bodø kommune fått hjelp av KS til å fremme forslag om å få endret stiftelsesloven slik at stiftelsene oppløses, og at boligene overføres til kommunene.
DAGENS BEHOV
– Det viktigste for kommunene må jo vaere å ha virkemidler til å løse dagens behov for boliger til de som trenger det, sier Benestad.
En oversikt Stiftelsestilsynet har utarbeidet for Faedrelandsvennen viser at 199 kommuner har kommunale boliger i stiftelser.
– Oversikten kan inneholde feil, og vi må ta forbehold om at enkelte kommunale boligstiftelser ikke har blitt fanget opp, opplyser seniorrådgiver Gro Pleym Iversen i Stiftelsestilsynet.
2,4 MILLIARDER
I oversikten står boligselskapene oppført med en egenkapital på 2,4 milliarder kroner.
– Men dette er ikke reell markedsverdi på noen måte, sier Sigmund Engdal som er spesialrådgiver i kommuneøkonomi i KS. Han forteller at mange av disse boligene trolig er kraftig nedskrevet i regnskapsverdi.
– Verdien er veldig mye høyere enn de 2,4 milliardene, som står i oversikten fra Stiftelses- og lotteritilsynet, sier han.
KS skriver at i underkant av 93 prosent av de totalt 111.000 kommunale boligene som var disponible i 2017, var i bruk. Det vil si at rundt 8000 boliger sto tomme.
Dagfinn Solaas er leder i to av de
tre kommunale stiftelsene i kommunen som eier rundt 1000 kommunale boliger. Disse er oppført med egenkapital på snaue 200 millioner kroner.
MARKEDSVERDI
– Et konservativt anslag på reell markedsverdi er vel rundt en milliard, sier Solaas.
Både han og Stiftelsestilsynet understreker at det er svaert vanskelig å fastsette reell verdi på boligene, fordi noen er eldre, de er bygget på lite salgsvennlige områder og utformingen ikke egner seg til dagens bruk.
Det pågår allerede et arbeid med å revidere stiftelsesloven, bekrefter Martine Røiseland som er kommunikasjonssjef i Naeringsog fiskeridepartementet.
«Erfaringen med loven var at den på flere områder ikke fungerte tilfredsstillende» skriver hun i en epost.
INGEN DATO
Høringsfristen på lovutkastet var i januar 2017, men den er ennå ikke fremmet for behandling. Røiseland opplyser at det ikke er satt noen dato for når den skal legges fram.
Benestad har spurt naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Stortingets spørretime om hva han vil gjøre for at kommunene skal få kontroll over milliardverdiene igjen. Dette er svaret hans:
«Jeg har igangsatt et lovarbeid om forslag til ny stiftelseslov. Dette er for tiden under arbeid i departementet. I den forbindelse vil jeg vurdere ulike moderniseringer og forbedringer i regelverket om stiftelser. En vurdering av spørsmålet om kommunale boligstiftelser inngår i dette arbeidet.»
Bystyret i Kristiansand har nylig vedtatt at halvparten av de rundt 2000 kommunale boligene ikke lenger skal vaere organisert i kommunalt boligselskap, men underlegges teknisk etat i Nye Kristiansand kommune. Den siste halvparten ønsker kommunen å overta, både for å selge videre og oppgradere til riktig bruk. Men det er ikke lov etter dagens lovgivning.