Vil bygge ni nye turløyper – også i urørt natur
Ordførerkandidat Jan Oddvar Skisland (Ap) mener nye, gruslagte turløyper vil gi bedre folkehelse i nye Kristiansand. Han går ikke av veien for å legge dem gjennom vernede områder.
Skisland går til valg på en kraftig utbygging av turløyper i Kristiansand de kommende fire årene.
Hvis Ap vinner valget, vil han oppruste ti kilometer i året. Både ved å sette gamle løyper i stand og bygge helt nye.
– Et av de viktigste folkehelsetiltakene vi kan gjøre er å legge til rette for turveier som er lett tilgjengelige og lette å bruke. Dette må vaere grusstier som er tilrettelagt for barnevogn, sykkel og også rullestol. Det er et godt virkemiddel for å få folk til å komme ut, sier Skisland.
NI LØYPER
Fra sine år som ordfører (2003 2007) kan Skisland skryte på seg at han bandt sammen Jegersberg med Gill ved hjelp av en ny turvei. Men nå legger han lista høyere og lanserer ni nye steder der man må se om det lar seg gjøre å bygge nytt eller oppgradere gamle:
Lyssette turløypa rundt Kvernhusvannet i Søgne.
Binde Nodelandsheia/kulia-området sammen med hovedturløypa og videre til lysløypa på Stray. Turløype rundt Buvann i Voie. Turløype rundt Grimsvann og Fiskåvann i Vågsbygd.
Turløype rundt hele Sukkevann i Randesund. I dag må turfolket ut på bilveien.
Flere turløyper ved de nye boligområdene Hamrevann og Lauvåsen.
Turløype rundt Rosseheia i Tveit. Veien er delvis tilrettelagt allerede.
Smal grussti rundt Bervannet i Bymarka slik at man kommer seg lettere innover i området.
Turløype fra Øygardstjønn i Jegersberg og hele veien over til Saga i Vennesla. Her får man tilgang til veien som går tilbake til Ålefjaer.
Skisland sier at han ikke har diskutert alle disse i detalj innad i sitt eget parti.
– Det er åpne forslag, men jeg har ryggdekning i programmet for et skikkelig løft.
BYGGES NED
Skisland ser for seg turløyper i grus som er mellom 1 og 1,5 meter brede. Det innebaerer naturinngrep å bygge disse, og det koster også penger.
Turløypa som nylig åpnet rundt Jegersbergvann (Papirmøllevannet) var på 1,2 kilometer og kostet over en million. I tillegg måtte det graves, dreneres og sprenges.
– Om man bruker ti millioner på en turvei, er det lite sammenlignet med hva det koster med en bilvei. Og effekten på folkehelsa er stor. Dette skal også gjøres i samarbeid med lokale løypekomiteer som bør få sterkt utvidet støtte til det viktige arbeidet de gjør, sier Skisland.
Han ser også for seg et samarbeid med Midt-agder Friluftsråd.
Bygging av turløyper av den typen Skisland ønsker kan fort innebaere både sprenging, graving og drenering. I tillegg skal det kjøres på sand.
Naturvernforbundet advarer mot det de mener er nedbygging av stadig mer natur.
– Vi er skeptiske til en tilrettelegging som innebaerer denne type naturinngrep. Går du i skogen rundt Kristiansand, er det veldig kort vei mellom de menneskelige inngrepene. Vi er skeptiske til å gjøre enda flere inngrep i sårbar natur, i hvert fall i naturreservat, sier Julie Nilsen, styremedlem i Naturvernforbundet i Kristiansand.
Jan Oddvar Skisland svarer at folkehelse må komme foran.
– Det er mye viktigere at folk kommer seg ut i naturen. Det er det som er det sentrale her. Vi ser også at folk holder seg på godt opparbeide stier i stedet for på gamle tråkk.
RESERVAT
Deler av utmarka i Kristiansand har strengt vern. Dette gjelder for eksempel Skråstadheia der det er store områder med både reservat og landskapsvernområde.
Skisland mener man også må kunne bygge turløyper her.
– Det er utfordringer med slike områder. Men de skal også brukes og det er bra at folk samler seg på en sti.