Abdisering eller revitalisering av den sosiale boligpolitikken
Kristiansand har en stolt byhistorie når det gjelder sosial boligpolitikk.
Igjenreisningsperioden etter krigen og langt ut på 1970 tallet var kommunen aktiv både når det gjaldt kjøp og utvikling av boligtomter. Rimelige festetomter gjorde det mulig for vanlige folk skaffe seg bolig til en overkommelig pris. En politikk som var til synlig inspirasjon for resten av landet. Kontrasten til vår tid er markant. Markedet er den store problemløseren og privat utbygging er regelen. Både kommuneadministrasjon og det politiske flertall har frivillig abdisert fra sin styringsrett på det boligsosiale feltet. Dette bildet forsterkes av at kommunen nå selger ut sine aldersboliger. Og hvem skal da hjelpe minstepensjonisten uten egenkapital? A ldersbølgen er et faktum og vel dokumentert av kommunens samfunnsavdeling. En rykende fersk boligundersøkelse gir oss politikere det verktøy vi trenger. Tallene viser at selv det moderne menneske slår rot. Etter å ha bodd hele sitt voksne liv i en av våre mange bydeler, så ønsker mange å bli boende i en moderne leilighet i sitt vante nabolag. Men det forutsetter at det finnes et tilbud. Her er det kanskje en god idé å vende blikket mot våre gamle og litt glemte bydeler. Skomakergata på Hellemyr ligger i dag som et eksempel på feilslått byplanlegging. Den gamle gata fungerer ikke slik den var tenkt, men hvordan kan et nytt revitalisert naersenter se ut? Arealet på Hellemyr er stort og en kan se for seg en modernisering, der dagens butikker i 1. etasje bygges ut med en kommunal boligdel i etasjene over. Bydelen kan på denne måten få et leilighetstilbud som i dag er mangelvare. B utikken som møtested er noe de fleste byboere verdsetter, og saerlig når sykdom og alder melder seg vil naerbutikken vaere et stort pluss. Kort avstand til butikk er samtidig et gode både når det gjelder transport og miljø og med hensyn den sosiale puls i bydelene.
I jakten på boligsosiale muligheter, kan vi vende blikket til våre naboland.
Vår eldreminister var nylig i Danmark og kikket på fremtidens boliger i et havneområde i Århus. Generasjonenes Hus blir det første av sitt slag hvor alle aldersgrupper blir samlokalisert. I 2019 vil til sammen 304 boliger stå ferdige. En blanding av boliger for unge, familier, eldre og voksne med handikap med et stort antall møtesteder både inne og ute. G enerasjoners møte kan finne sted på mange måter. I Kristiansand har vi et stort aktivum i form av kommunale boliger, men også i form av studenter. Vi har mange gode eksempler fra inn og utland, der studenter og eldre bor i flergenerasjonsbolig. Studenter kan få redusert leie mot at de gir tilbake et bidrag til det felles sosiale liv. Konkret kan studenter stå for organisering av fellesmiddager, arrangere kulturkvelder, turer og utflukter og hjelpe til med innkjøp til eldre naboer. Forsøk er gjort både i Horten og Oslo, så løypa er gått opp, og i fra Nederland fortelles de samme suksesshistoriene. Her kan Kristiansand gripe de samme mulighetene.
De gamle kommunale aldersboligene i Kristiansand harmonerer ikke nødvendigvis med dagens krav, men blir boligene tilpasset og modernisert går de ikke ut på dato. Her tenker vi på kommunale eldreboliger med fellesskapstilbud og service i kommunal regi i bydeler med kort avstand til butikk og senterfunksjoner. I sentrumsnaere områder av byen, ser vi samtidig for oss at den kommunale boligmassen kan utvikles til flergenerasjonsboliger (eldre-student-boliger, funksjonshemmede-student-boliger). Det kan gi liv til Kvadraturen og gi universitetsbyen Kristiansand et nytt meningsinnhold. Etter vår mening, er ikke veien videre «å selge arvesølvet» og overlate byens boligsosiale tradisjoner til private markedsløsninger. Kommunerevisjon sier selv i en rapport at kommunen nå kan miste relevante tomteområder.
Stans salget av de kommunale aldersboliger med øyeblikkelig virkning. Bruk heller den kommunale eiendomsretten konstruktivt. Send en delegasjon til Århus og Horten og engasjer noen dyktige arkitekter til å vise hvordan generasjoner kan møtes i samme hus. Lag et utbyggingsfond øremerket bygging av nye og til revitalisering av gamle kommunale boliger.
Etter vår mening er ikke veien videre «å selge arvesølvet» og overlate byens boligsosiale tradisjoner til private markedsløsninger.